Ut av uføret

Litt mager historie om en manns erkjennelser.

BOK: Ronny Sørbo har kommet seg igjennom en krise. Ti år er gått siden han forlot jobben som direktør i utdanningsdepartementet, ble kastet ut av kona og slo seg på flaska.

Han er på vei oppover igjen. Ting ser lovende ut. Han har omskolert seg, og fått antatt et romanmanus om den vanskelige tida. Men er det ikke noe merkelig med redaktøren i forlaget «Kuhle Wampe»?

Skriveterapi

«Hva skal man egentlig med en psykolog og psykiater når man har en forlegger,» undrer Ronny litt bistert etter ett av møtene med redaktøren i undergrunnsforlaget. Jyplingen vil at han skal gå dypere inn i stoffet og i forholdet mellom karakterene.

Slukkøret vender Ronny tilbake til manuset. Han tenker igjennom scener fra ekteskapet som røyk, analyserer egen atferd og skriver seg igjennom fortida. Så dør plutselig moren, og skrivingen legges på vent. En ny omgang med juling venter.

Lettbent sjarm

Bokas styrke er, foruten et velflytende språk, fortellerstemmen. Man må flire av fortellerens vakling og naive dagdrømming. Ronny fantaserer om boklanseringen (les: damene han møter i den forbindelse) og filmatisering (han beslutter å være en sånn kul forfatter som ikke blander seg i sakene, men det er klart at hvis regissøren trenger litt hjelp, så har han en del ideer.)

Han er en skikkelse som vekker både sympati og medynk.

Anthun gir ganske løse riss av Ronnys erkjennelser gjennom to prosesser – skriving og sorg. Minnene Ronny framkaller fra foreldrenes ekteskap fester seg, men historien for øvrig er i magreste laget.

Boka er fornøyelig og fin mens det står på, men litt for raskt lest og glemt.