Ut av våpenskapet

Sinte unge menn med våpen har satt sitt preg på det nye århundrets begynnelse. Gir det mening å sammenligne terroristene med nettets anonyme hatere?

SKOLEMASSAKRE: Skal man få sinte unge menn i bygd og by til å endre holdning og adferd, så nytter det ikke bare med pisk: Man må også tilby dem en gulrot, for eksempel i form av større sosial anerkjennelse, skriver artikkelforfatteren. Her er Pekka-Eric Auvinen (t.v.) og Matti Juhani Saari som drepte skolekamerater i Jokela og Kauhajoki. Foto: Reuters
SKOLEMASSAKRE: Skal man få sinte unge menn i bygd og by til å endre holdning og adferd, så nytter det ikke bare med pisk: Man må også tilby dem en gulrot, for eksempel i form av større sosial anerkjennelse, skriver artikkelforfatteren. Her er Pekka-Eric Auvinen (t.v.) og Matti Juhani Saari som drepte skolekamerater i Jokela og Kauhajoki. Foto: Reuters Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Den 12. september 2001 kommenterte Klaus-Dieter Frankenberger 9/11 i Frankfurter Allgemeine Zeitung: «Fagfolk har i årevis sagt at terrorisme og farene som utgår fra ikke-statlige grupperinger vil bli de største truslene i det 21. århundre. I mange tilfeller har man ikke tatt advarslene på alvor.» I dagene etter al-Qaidas terrorangrep mot New York og Pentagon kunne man på avisenes lederplass lese utsagn à la «Det 21. århundre begynte den 11. september 2001.» Det nye århundrets første tiår har vært preget av sinte, unge menn med våpen og voldelige metoder.

Man skal være forsiktig med å lage skjema av enkeltstående voldsepisoder. Likevel er sinte unge menns massakrering av sivile ett av fenomenene som peker seg ut i tiden rundt og etter årtusenskiftet, med høyere frekvens enn før.

Den 20. april 1999 drepte Eric Harris og Dylan Klebold tretten personer på Columbine High School i Jefferson, Colorado, før de begikk selvmord. I artikkelen «Gifted and Tormented» skriver Sandra G. Boodman (Washington Post, 16. mai 2006) om sammenhengen mellom mobbing av begavede barn, og de voldelige tankene som følger. Over to tredjedeler av begavede åttendeklassinger oppga i en undersøkelse å ha blitt mobbet på skolen, og bortimot en tredjedel av disse hadde fått voldstanker etterpå. Både Dylan Klebold og Eric Harris, begge to begavede elever, var ofre for langvarig mobbing.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer