UT I SUMPLANSKAPET: «True Detective» er på mange måter en historie om brister og drifter som yngler under overflaten i et desorienterende sumplandskap, langt fra sivilisasjonen. Slik skriver tv-serien seg inn i den litterære og filmatiske tradisjonen som kalles «Southern Gothic», sørstatsgotikken.
UT I SUMPLANSKAPET: «True Detective» er på mange måter en historie om brister og drifter som yngler under overflaten i et desorienterende sumplandskap, langt fra sivilisasjonen. Slik skriver tv-serien seg inn i den litterære og filmatiske tradisjonen som kalles «Southern Gothic», sørstatsgotikken.Vis mer

Ut i sumpen

«True Detective» skriver seg inn i en lang tradisjon med skildringen av mørke drifter i sumpaktige sørstatslandskap.

Kommentar

Man vil liksom både være i dette landskapet, og ikke være der. HBOs tv-serie «True Detective», som avslutter sin triumferende første sesong i morgen, tar seerne med både til ukjente strøk, og til et sted de kjenner godt. Det ukjente er landet Carcosa, som hittil har vært en mumlet myte i etterforskningen av seriens mordgåte, og de skyggelagte sjelelige korridorene i politimennene Hart (Woody Harrelson) og Cohle (Matthew McConaughey). Det kjente er den litterære og filmatiske tradisjonen som kalles «Southern Gothic», en slags regionsspesifikk stemning og sinnstilstand som «True Detective» skriver seg inn i, med sin karakteristiske signatur.

Nobelprisvinner William Faulkner, født og oppvokst i Mississippi, regnes ofte som sørstatsgotikkens far. Det var Faulkner som tok skildringen av spenningsfylte samfunn i det dype sør, av plantasjepyntelighet bygget på slaveri og undertrykkelse, av dype drifter dekket over av religiøsitet, til nye, litterære høyder i romaner som «Larmen og vreden» og «Absalon! Absalon!» - omtrent samtidig som storfilmen «Tatt av vinden» spredte forføreriske og romantiske bilder fra samme verden. Tennessee Williams, fra samme stat, skapte noen trykkokere av noen skuespill fulle av forfall og fornektelse, av gammelmodige idealer som maske for vold og lidderlighet.

Og den amerikanske populærkulturen trekker stadig sørøver. Særlig dragende er Louisiana, hjemstaten til «True Detective»-skaper Nic Pizzolatto, der både hans verk og seriene «Treme»og «True Blood» foregår. Sumplandskapet gir grobunn for barokke fortellinger som ofte finner sted langt fra bykjernen, ute i våtmarkene, på steder der det virker som om sivilisasjonen bare har et skjørt grep. Det er vakkert å se på, men rått og sleipt. Skjønnheten skjuler forråtnelse, i bokstavelig og overført betydning. Og med jevne mellomrom kommer orkanene og kaster om på alt.

Det etnisk og religiøst sammensatte Louisiana, med tradisjoner for karneval og voodoo, er fremmed og vanskelig å navigere for mange. Det gir historiefortellere mulighet til å skildre en verden som er frastøtende og fascinerende på samme tid; som er utrygg og uforutsigbar, vippende på grensen mot det hallusinerende og irrasjonelle. Det åpner for tung symbolikk og underlige riter, som går under radaren til myndighetene og moralvokterne, om det da ikke involverer dem i en stor konspirasjon.

Matt Brennan, filmkritiker fra New Orleans, mener Faulkners mørke, gåtefulle tirader er den viktigste referansen for «True Detective». Og det er noe i den desorienterende, billedrike fortellingen, intrigen som nøstes opp på flere tidsplan, de dype karakterbristene som Cohle er åpen om og Hart fornekter og som er som indre sumper de ikke kommer seg opp fra, som har et ekko av vrede og larm. I morgen skal seerne bli med dem hjem for siste gang. Men vi blir nok invitert tilbake, en annen gang, i et annet selskap.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook