TIL KAMP: Ordfører Ada Colau i Barcelona holder opp «bara» idet hun ble insatt i fjor. I sommer har hun fortsatt sin kamp mot banker og bolig-spekulanter og for å bevare byens kultur og sjel mot flommen av feriegjerster.
TIL KAMP: Ordfører Ada Colau i Barcelona holder opp «bara» idet hun ble insatt i fjor. I sommer har hun fortsatt sin kamp mot banker og bolig-spekulanter og for å bevare byens kultur og sjel mot flommen av feriegjerster.Vis mer

Ut med de fastboende

De innfødte tvinges på flukt. De fremmede flytter inn og ut. Boligpolitikk er sommerens store stridsemne i Barcelona, skriver Einar Hagvaag .

Kommentar

Neida, det er ikke flyktninger eller arbeidssøkende innvandrere - lovlige eller uten papirer - som utgjør den store innflytter-plagen i Barcelona. Det er hordene av mer eller mindre rike feriegjester. De er i ferd med å ødelegge boligmarkedet, først og fremst i de gamle og historiske bydelene midt i byen og områdene rundt. Boligene gjøres om for å passe til korttidsutleie for turister. Middelklassen, for ikke å snakke om de fattige, har ikke råd til å bli boende eller har ikke råd til å la være å flytte ut eller de orker ikke det endrede nabolaget. Det eneste «gamle» som blir igjen er barer og restauranter.

Et samfunn med stadig skiftende innbyggere har oppstått, med en i stor grad underjordisk økonomi. Blant de 1,6 millioner innbyggerne i den nest største byen i Spania, som i fjor tok imot 8,9 millioner turister, er uvesenet med ulovlig korttidsutleie blant deres fire viktigste politiske bekymringer, ifølge landsdelen Catalonias statistiske institutt (CIS).

Ordfører Ada Colau og kommunestyret har gått til full kamp mot utleierne og formidlerne av ulovlig korttidsutleie. I valget i mai i fjor fikk hun og valgforbundet Barcelona en Comú («Barcelona i Fellesskap»), hvor venstrepartiet Podemos er med, flest stemmer. 42 år gamle Colau var før mest kjent for sin kamp mot utkasting av familier som ikke kan betale boliggjelda, og for okkupasjon av banker som kaster dem ut. Dette er nemlig baksida av feriebildet av en festglad gjeng i strøken ferieleilighet i Barcelona.

I valgkampen var det et hovedpunkt for Colau å verne byens kultur, tradisjon og miljø, men slett ikke av fremmedfrykt. Kampen hennes er imidlertid vanskelig. For bankene er mer å tjene på boligspekulanter enn verdig trengende. For huseiere er det mer å tjene på korttidsutleie enn fastboende. Skattevesenet har derimot mye å tape på dette, den lovlige hotellnæringa likeså. Mest av alle har byen og innbyggerne å tape på å miste sin sjel i byens hjerte, mener Colau.

«Det er en stridens sommer», skriver storavisa i byen, La Vanguardia. Colau og hennes kommunestyre har lagt fram en «sjokk-plan» med et budsjett på rundt 12,5 millioner kroner for å få bukt med ulovlige utleiere og de som formidler deres leiligheter. Korttidsutleie, lovlig og ulovlig, har lenge foregått. Men med internettet og egne portaler for å finne hus og leiligheter har dette markedet vokst til et ukjent omfang. Seks av disse portalene har underskrevet en avtale med kommunen om samarbeid og lovt å ikke kunngjøre ulovlig utleie. Men elleve fortsetter som før. To av dem, Airbnb og Homeaway, har fått bøter på 60 000 euro (560 000 kroner) hver. Hvis de fortsetter trues de med bøter på inntil 600 000 euro (5,6 millioner kroner).

Kommunen har en stab som skal saumfare internettet etter ulovlig utleie og 20 personer, i et tiltak for å skaffe arbeidsledige jobb, har fått i oppdrag å oppsøke leilighetene. I løpet av en måned er 256 leiligheter stengt og 406 etterforskes, skriver avisa El País. Kommunen har opprettet ei side på internett hvor naboer kan klage på ulovlig utleie og har mottatt 475 anmeldelser, pluss 31 på telefon. Samtidig kan leietakere der se hvilke leiligheter som leies ut lovlig eller ikke.

Rettens kvern maler imidlertid langsomt, så det kan ta fra seks måneder til et år å få en kjennelse. De fleste huseierne samarbeider heller ikke. De kan få bøter på mellom 9 000 og 90 000 euro (84 500 og 845 000 kroner) for ulovlig utleie. Dersom de inngår en avtale med kommunen om å la leiligheta inngå i et tiltak for å bosette utkastede familier i minst tre år, får de ettergitt 80 prosent av bota. Men bare fem av over 500 bøtelagte eiere har i det året som tilbudet har stått ved lag, inngått avtale, og ingen har ennå latt kommunen overta, vedgikk viseordfører Laia Ortiz nylig. Det lønner seg tydeligvis å betale bot og fortsette ulovlig. Tiltakene kan nok svi mer for formidlerne.

I bydelen Ciutat Vella («Gamlebyen») var det i 2014 gjennomsnittlig 250 utkastelser hver måned av beboere som ikke kunne betale.

Der er det bare denne sommeren hittil avdekket 368 ulovlig korttidsutleide boliger. I Spania, ennå i økonomisk krise etter boligbobla som sprakk, er dette krisas to ansikter.

Utleieportalene på nettet hevder i sitt forsvar å hjelpe «familier i middelklassen med å spe på inntektene» i vanskelige tider og angriper «et gammeldags lovverk». I de vanskelige tidene presser de samtidig opp boutgiftene for de innfødte.

Stort sett uvitende feriegjester kommer til Barcelona, hvor haienes profitt er tapernes ulykke, hvor Ada Colau forsøker å rydde opp i boligmarkedet, som nesten overalt har vist seg ustyrlig, ikke minst på grunn av internettet.