Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

SAS-kampanjen og «norske verdier»

Ut med nordmannen

Nordmenn har vidt forskjellige verdier. Noen steder er folk kristne, andre steder er fullstendig gudsforlatt. Og alle vet at nordlendingene ikke er som oss andre.

HVEM ER NORDMANNEN?: Jeg synes synd på de utlendinger som kommer hit og har lyst til å bli nordmenn, skrier kronikkforfatteren. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
HVEM ER NORDMANNEN?: Jeg synes synd på de utlendinger som kommer hit og har lyst til å bli nordmenn, skrier kronikkforfatteren. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix Vis mer
Meninger
Knut Jørgen Vie
Knut Jørgen Vie Vis mer

Norske verdier og hva det vil si å være norsk, er et tema som til stadighet dukker opp i debatter, men som man sliter med å definere. Seinest har SAS skapt rabalder ved å si at vi ikke har noen egen kultur her oppe. Og det har de rett i, hvis man bare ser på det skandinaviske eller norske nivået. Dette betyr ikke at det ikke finnes verdier og kultur som har oppstått i Norge.

Når jeg tenker på hva slags verdier det er jeg har vokst opp med, tenker jeg på en hendelse like over elva fra der jeg vokste opp. Der ble det oppdaget en bauta når de la Namsosbanen.

Et symbol altså, som knyttet de som bodde der til fordums storhet – en direkte kobling mellom de og vikingene som bodde langs Namsen for tusen år siden. Hva gjorde de så med denne bautaen, beviset på at de var urnorske? De kastet den rett i elva og brukte den til å fortøye båter. Nå er det ingen som vet hvor den er lenger.

Jeg tenker også på gravhaugene fra vikingtida som lå et stykke fra gården der jeg vokste opp. Hva sier Vitenskapsmuseet ved NTNU om dem? «Fjernet i forbindelse med jordarbeid på åkeren. De siste rester av gravfelt fjernet i 1962 ved utplanering av terrassen med bulldoser». Igjen måtte det symbolske vike for det praktiske og det matnyttige – denne gangen med bulldoser.

Min bestefar sa ofte at det er for lenge siden folk har vært sultne. De verdiene som ligger i det utsagnet forklarer godt hendelsene beskrevet over. Der jeg kommer fra, har livet i stor grad handlet om armod og sjølberging, og man hadde ikke råd til symboler og forfengelighet.

For å ta et siste eksempel, meide min tippoldefar et jaktgevær som hadde en viss historisk betydning. Da han ble gammel, og det ble snakk om hva de skulle gjøre med børsa når han var borte, sa han at den burde gå til noen som kom til å bruke den til å skyte elg.

Symboler og annen luksus måtte vike – børser er til for jakt. Det er få som lider av armod der oppe nå, men verdiene sitter i fortsatt, trønderne er kjent for å være avmålte og stoiske.

Er dette universelle norske verdier? Nei, nordmenn har vidt forskjellige verdier. Noen steder er folk kristne, andre steder er fullstendig gudsforlatt. Nedover dalene har man hatt storgårder, og overskudd til å bry seg om symboler, noe som har ført til helt andre verdier og samfunnsstrukturer enn der jeg kommer fra. Og alle vet at nordlendingene ikke er som oss andre.

FJERNET REKLAME: SAS fikk massiv kritikk for sin nye reklamefilm. Etter å ha blitt fjernet er den nå ute igjen i en ny redigert versjon. Video: SAS Vis mer

Alle som har studert, eller vært gjennom førstegangstjeneste, vet at ikke bare har man forskjellige verdier når man kommer fra forskjellige steder i landet, man snakker ikke engang samme språk. På nachspiel kan jeg finne på å trekke fram dialektordboka fra Grong og Harran, og holde quiz. Ingen klarer et eneste ord som regel, og selv når jeg er i Trondheim må jeg legge om språket mitt, til tross for at vi er i samme fylke.

Det moderne Norge deler opphavshistorie med tidligere kolonier som Kenya og Ghana. Det var ikke folket som fant opp den nasjonale identiteten og de nasjonale symbolene, eller sto i fronten for kampen for uavhengighet. Nei, det var folk fra borgerskapet som hadde dratt til utlandet for å gå på universitetet som sto for den innsatsen.

I de tidligere kolonienes tilfelle dro de til London, mens i vårt tilfelle var det i hovedsak København man dro til. Her lærte man om opplysningstidas liberale verdier, og startet en kamp for å importere disse til hjemlandet.

Jeg har tidligere skrevet at liberale verdier er norske verdier, men de er ikke særnorske. Vi deler de med andre liberale demokrati. Det finnes verdier i Norge som har oppstått her, men som jeg har prøvd å vise over, så deler vi de ikke. Jeg, en bondesønn fra Trøndelag, har ikke et verdifellesskap med folk som er oppvokst på Frogner, som kan sies å være særnorsk.

Men hva så? Norge er ikke en monolitt. Vi er et mangfoldig land, med forskjellige verdier og språk, men hva har det å si? Vel, jeg syns synd på de utlendingene som kommer hit og har lyst til å bli nordmenn. Hvordan skal det gå an, når ikke engang vi som bor her fra før, har noe til felles som er særnorsk?

Det er to løsninger på dette problemet, man må gå et nivå opp eller et nivå ned når det gjelder kultur og identitet.

En person som flytter til Oslo kan kanskje slite med å bli anerkjent som nordmann eller etnisk norsk, særlig om vedkommende har mye melanin i huden, men å bli anerkjent som Osloenser er mye enklere. Da har man gått et nivå ned. Det samme gjelder om man flytter til en annen del av landet. Noen kan finne på å tvile på at for eksempel Chand Torsvik er etnisk norsk, siden han er adoptert fra India, men det er ingen som kan tvile på at han er trønder og namsosing, han er faktisk mer namsosing enn de fleste som er født i den byen.

Går man opp et nivå når det gjelder verdier og identitet blir man kosmopolitt. Vi deler som nevnt verdier med andre liberale demokrati, og vi utgjør et fellesskap med dem. Disse verdiene holder også Norge sammen. Det er troen på demokrati, menneskerettigheter og andre liberale verdier, som er det jeg har til felles med de på Frogner.

Det er også disse verdiene vi feirer på 17. mai, ikke særnorske verdier. Og når jeg møter folk fra andre land, så utgjør vi et brorskap, så lenge vi deler disse verdiene.

Tenker man på dette nivået, har det ingenting å si om man er norsk, ghanesisk, kenyansk, grongning, fra Frogner eller en blanding. Det viktige er at man kan leve i frihet med gjensidig respekt og dele verdens kulturelle rikdom.

Vi kan kutte ut mellomnivået – ut med nordmannen.

Hele Norges coronakart