Ut med pampene - leve by:Larm

»Trenger vi Spellemannsprisen?

DET ER spellemannspris i kveld. Attpåtil 30-årsjubileum. Med bronseharpene på innerlomma åpnes nachspielet i Spektrum, til en kuvertpris på 750 kroner. Gjestene vil heve glassene. De vil skåle. De vil rope. De vil mimre om den gangen Jørn Hoel var på toppen, om den gangen Bjørn Eidsvåg og Sigmund Groven og Øystein Sunde laget bråk og om den gangen deLillos sang «festen er ikke over, det er kake igjen». Når de har drukket opp, våknet opp, festet ferdig, kranglet ferdig, når ungdommen har banka opp pampen Sæmund Fiskvik, skal noen av toppene begynne å tenke på turen til by:Larm i Kristiansand i neste uke.

JEG HUSKER DEN LILLEmidten av oktober i fjor. Den var ikke lang, den var ikke spesielt dramatisk. Men den sa en hel del om skillene og frontene i norsk populærmusikk:

«Bransjetreffet by:Larm er utsatt én uke, med start 7. mars. Arrangørene oppdaget at treffet i Kristiansand, som skulle gå av stabelen mellom 28. februar og 3. mars, var plottet inn samme helg som Spellemannprisen - som deles ut 1. mars».

Man kunne saktens spørre: Hvor var dialogen? Hvor var tråden? Hvor var kontakten mellom eliten og framtida i norsk musikk? Jeg vet sannelig ikke. Men godt, i alle fall, at man ble enige.

NOEN KJENSGJERNINGER: På fem år har by:Larm etablert seg som det mest suverene arrangementet innen norsk musikk. By:Larm har tilført bransjen en vitalitet og en forventning og en nerve den tidligere har lett etter. By:Larm fokuserer på underskogen av norske artister, fokuserer på det som må være plateindustriens beste kapital: låtskrivertalentene og entusiasmen, alt de ikke vil prate om på Spellemannnachspielet i kveld. Men i neste uke, kanskje. I neste uke. For det er by:Larm som har skapt kulturen som har gjort det gjevt å oppdage band. Et kjapt dykk i arkivene forteller at Briskeby, Madrugada, Tungtvann, Sondre Lerche og det som nå er Kaizers Orchestra alle har hatt sine første store opptredener på by:Larmscenen.

DU VIL IKKE MØTE Kronprinsen på by:Larm - enda arrangementet er lagt til Kristiansand. Man trenger heller ikke monarker for å trekke folket til norsk musikk. Man trenger ildsjeler . De som fant opp by:Larm, skulle fått en pris i kveld. En pris for at de fronter et seriøst og sunt generasjonsskifte i norsk musikkbransje. En pris for at de river ned skillene mellom undergrunnen og storselskapene.

Bare de nå klarer å enes om å plassere Spellemannsprisen og by:Larm på to ulike datoer.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladet FREDAG.

<B>OPP FRA UNDERGRUNNEN:</B> by:Larm har gitt norsk musikk nytt liv - langt unna de pene festene og lange talene. Her fra fjorårets arrangement.