Ut mot Mette-Marit-bok: - Problematisk

Kronprinsesse Mette-Marit står bak bokprosjekt om det å være norsk. En av bidragsyterne er kritisk.

SAMARBEID: Forfatter og forlagsredaktør Geir Gulliksen og Kronprinsesse Mette-Marit møttes i forbindelse med Litteraturtoget. Nå har de redigert en antologi med nyskrevne tekster av noen av Norges mest kjente forfattere. Video: Fredrik N. Filtvedt Vis mer

- Utgangspunktet var veldig personlig. Jeg har alltid vært opptatt av det norske, som noe som er inni meg. Da vi valgte tema i boka, var det det som var viktig for meg.

Det sa kronprinsesse Mette-Marit fra scenen under lanseringen av boka «Hjemlandet og andre fortellinger» på Aschehoug forlag i dag.

Dette er en bok der redaktørene er kronprinsesse Mette-Marit og forfatter Geir Gulliksen har invitert tolv forfattere til å bidra med nyskrevne noveller og essay om hva det vil si å være norsk.

Bidragsyterne er Dag Solstad, Vigdis Hjorth, Agnes Ravatn, Karl Ove Knausgård, Tomas Espedal, Helga Flatland, Ole Robert Sunde, Wenche Mühleisen, Demian Vitanza, Marit Eikemo, Maria Navarro Skaranger og Siri Hustvedt.

BOKAKTUELL: Kronprinsesse Mette-Marit er aktuell som redaktør med boken «Hjemlandet». Video/reporter: Caroline Drefvelin / Fredrik N. Filtvedt / Dagbladet. Vis mer

- Problematisk

De tolv forfatterne er blant annet noen av Norges mest kjente forfattere både i inn- og utland.

Men de tolv forfatterne har også en annen ting til felles: De er i hovedsak hvite nordmenn. Det mener forfatter Demian Vitanza (35), som selv bidrar til antologien, er problematisk.

- Når det er så mange interessante stemmer med ulik hudfarge og bakgrunn, hadde det vært veldig spennende å inkludere dem, særlig med tanke på tematikken, hva det vil si å være norsk, sier Vitanza til Dagbladet.

KRITISK BIDRAGSYTER: Demian Vitanza var i tvil om han skulle være med på bokprosjektet «Hjemlandet og andre fortellinger». - For meg som forfatter synes jeg at selv når det er gjort med de beste intensjoner, er det problematisk hele tiden å snakke om det norske, sier Vitanza. Foto: Frank Karlsen
KRITISK BIDRAGSYTER: Demian Vitanza var i tvil om han skulle være med på bokprosjektet «Hjemlandet og andre fortellinger». - For meg som forfatter synes jeg at selv når det er gjort med de beste intensjoner, er det problematisk hele tiden å snakke om det norske, sier Vitanza. Foto: Frank Karlsen Vis mer

Fra scenen fortalte kronprinsessen at hun og Gulliksen «valgte ute en liste over forfattere som var viktige for oss». Gulliksen framhevet at de tok utgangspunkt i det personlige.

- Det er lov, men man kan stille spørsmålstegn ved det. Når Mette-Marit er med og velger ut, blir det uansett noe offisielt over det, sier Vitanza.

- Selv om de tar utgangspunkt i det personlige, kommer man ikke utenom at det blir en representasjon av det norske. Derfor blir det problematisk, sier Vitanza.

- Lesning er personlig

Til denne kritikken svarer redaktør Geir Gulliksen at den er lett å være enig i.

- Men jeg er ikke interessert i den offisielle rollen til Mette-Marit. Det som er grunnen til at jeg ville ha henne med, er at hun er en veldig god leser. Poenget for oss er å vise fram hvordan lesning er en personlig ting, og hva lesning gjør med oss, sier han.

- Men det er klart man kunne lagd fire ulike antologier der man tenkte at forfatterne kunne representere ulike identiteter og grupper. Det er gode grunner til å gjøre det, men det har vi ikke gjort denne gangen.

- Hva går vi glipp av, ved ikke å ha med for eksempel forfattere som Zeshan Shakar eller Sumaya Jirde Ali?

- Dette er ikke den eneste boka som kommer i år. Jeg tror vi stopper der, sier Gulliksen.

- Narsisstisk

Demian Vitanza var i utgangspunktet ambivalent til antologien, og i tvil om han skulle være med.

- Jeg er ikke kritisk til Mette-Marits rolle, men jeg er kritisk til prosjektet. Jeg mener at det blir narsissistisk, sier han.

- Jeg synes det er problematisk å skulle diskutere det norske, særlig i denne konteksten. Jeg har ikke noe imot at Mette-Marit har dette som prosjekt. Det er litt av hennes jobb, å presentere det norske og ta for seg hva det norske er. Men for meg som forfatter synes jeg at selv når det er gjort med de beste intensjoner, er det problematisk hele tiden å snakke om det norske, sier Vitanza.

- Jeg er overrasket over at så mange forfattere likevel har blitt med. Hvordan de har løst det, må de svare på. Det er mange flotte tekster. Men jeg synes det er et problematisk prosjekt.

Framtidsfortelling om kronprinsen

Han sier at en definisjon av det norske alltid vil definere bort noen, og at fokuset kan bli snevert i en verden der de viktigste spørsmålene er globale.

Da han til likevel ble med, er det med en framtidsfortelling om Kronprins Haakon i timene etter at hans far Kong Harald har gått bort. Han er i tvil om rollen han skal gå inn i. Mette-Marit er en bifigur i teksten.

Mette-Marit fortalte pressen etter lanseringen at det var Geir Gulliksen som tok seg av arbeidet med denne teksten.

Vitanza sier at teksten kan leses som en kritikk av det norske folket, og ikke nødvendigvis kongehuset.

- Jeg stilte spørsmålstegn ved hva er det norske for meg. Og de norske verdiene jeg setter høyest er for eksempel nærhet til natur, ydmykhet og dugnadsånd. Det synes jeg vi er på vei bort fra. Jeg tenkte, hva hvis kronprinsen hadde sittet med den samme følelsen jeg sitter med? sier Vitanza.

Personlig

I boka forteller kronprinsessen også mye fra sin personlige historie, med detaljer fra egen barndom og ungdom, i en samtale mellom henne og Geir Gulliksen.

SAMTALE: Geir Gulliksen og kronprinsesse Mette-Marit innleder boka med en samtale mellom de to redaktørene. Foto: Frank Karlsen
SAMTALE: Geir Gulliksen og kronprinsesse Mette-Marit innleder boka med en samtale mellom de to redaktørene. Foto: Frank Karlsen Vis mer

Det kommer blant annet fram at Mette-Marit barberte av seg alt håret i tredjeklasse på videregående, og at familien bare så vellykket ut på utsida. Hun forteller at hun gikk gjennom en fase hvor hun hadde mye vondt i seg som måtte ut.

Som 16-åring reiste Mette-Marit til Australia for å komme seg vekk, og etter at hun kom hjem begynte hun på IB-linja på Oslo katedralskole. Det forteller hun ble en ganske tung periode, hvor hun innså at barndommen hadde gjort noe med henne.

- Fram til jeg reiste til Australia, hadde jeg vært verdens mest pliktoppfyllende unge, jeg var veldig snill, helt innenfor boksen. Så sa det vel bare stopp, jeg greide ikke mer, i alle fall kunne jeg ikke leve opp til de forventningene andre hadde til meg. Jeg har alltid kjent på at jeg ikke er god på forventninger. Når folk har for mange forventninger til meg, så …, sier Mette-Marit i boka.

Ulikt syn

Tekstene skal ifølge forlaget gi interessante innblikk i noen av samtidslitteraturens sterkeste stemmer, samtidig som de til sammen tegner et litterært tidsbilde.

- Det norske er noe som ikke er utenfor oss selv, men som begynner inni oss. Jeg ville utforske det, og det er noe som forfattere kan gjøre best, å bruke det personlige blikket. Hva er det norske i meg? sa kronprinsessen fra scenen.

Kronprinsessen sier at hun og medredaktør Geir Gulliksen har ulike meninger om det norske.

- Jeg og Geir har et veldig ulikt syn på det. Jeg er i overkant opptatt av det norske som en størrelse i mitt liv, ler hun.

- Jeg skjønte nesten ikke hva hun snakket om innimellom, sier Geir Gulliksen.

De forteller at de sammen valgte ut de tolv forfatterne i prosjektet, som de begynte med for to år siden.

- Vi valgte ute en liste over forfattere som var viktige for oss. Jeg tror lista kanskje ville sett annerledes ut i dag, det er to år siden vi begynte. Jeg er utrolig glad for forfatterne som har sagt ja, og vi har fått inn utrolig mange tekster, sier Mette-Marit, uten å utdype hvordan hun ville endret lista.

Begge synes det er vanskelig å definere hvilket Norge som stiger fram i boka.

- Det som er typisk når du ber tolv skjønnlitterære å skrive noe, er at de ikke svarer på oppgaven. De skriver om det som føles viktig for dem selv. Men når du setter tekstene sammen, ser du ting i tekstene som du ellers ikke hadde sett, sier Gulliksen.

- Jeg opplever at boka ikke gir klare tydelige svar. Men det er en klang der som jeg opplever som norsk, sier Mette-Marit.

Boka gis ut i forbindelse med at Norge er hovedland på bokmessa i Frankfurt i år.