FORESLÅR MER OVERVÅKING: Statsrådene Anders Anundsen og Ketil Solvik-Olsen. Foto: NTB/Scanpix
FORESLÅR MER OVERVÅKING: Statsrådene Anders Anundsen og Ketil Solvik-Olsen. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Ut og fange spøkelser

I opposisjon var Frp-erne Anders Anundsen og Ketil Solvik-Olsen personvernets forkjempere. Det var da.

Kommentar

Det er foreløpig uklart hva det er Aftenposten har funnet i sin artikkelserie om falske basestasjoner. PST vil legge fram resultatet av sin etterforskning veldig snart, og det mer enn antydes at de vil avvise avisas påstander. Det er ikke sikkert PST får siste ord, men uansett utfall: Det er ingen grunn til å slutte å stille kritiske spørsmål om overvåking.

I desember leverte justisminister Anders Anundsen og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen et høringsnotat om endringer i politiloven og ekomloven som går ut på å gi politiet utvidete fullmakter til å sette opp falske basestasjoner, identifisere, overvåke og blokkere mobilsignaler fra folk som befinner seg i en gitt geografisk sone. Saken er ventet å komme til Stortinget i april.

Tiltaket skal kunne iverksettes uten at politiet har konkrete mistenkte, uten domstolenes godkjenning, uten å varsle teletilbydere eller Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM), som er regelen i dag. En regel PST brøt et tosifret antall ganger i fjor. Nå skal det være opp til politiet selv å ta avgjørelsen.

Det trenger ikke være snakk om en pågående situasjon. Tiltakene skal kunne igangsettes forebyggende og de aktuelle situasjonene kan bli mange: Når politiet mener det er nødvendig for å beskytte liv og helse eller der tungtveiende samfunnsmessige hensyn tilsier det, ved alvorlige ordensforstyrrelser, ved ansamlinger av mennesker som kan ende med vold eller for å iverksette andre politioperative tiltak.

Følgende strofe detter ned i mitt hode:

If there's something strange/ in your neighbourhood/ Who ya gonna call?/ Ghostbusters!

I popkornfilmen «Ghostbusters» fra 1984 var Bill Murray og Dan Aykroyd actionheltene som så spøkelser på høylys dag. Anundsen og Solvik-Olsens forslag er så vagt og så vidt at det vil legge til rette for en spøkelsesjakt i virkeligheten. Og terskelen for å igangsette jakten vil bli nesten like lav som for å ringe Ghostbusters.

Det er ikke bare Dagbladet som er skeptiske til forslaget. Det har møtt motstand fra tunge aktører, som mener det utfordrer personvernet og rettssikkerheten i for stor grad. Riksadvokaten skriver at forslaget «bryter med det system og den ordning som er etablert i vårt land». Advokatforeningen kaller forslaget «en uthuling av Grunnlovens paragraf om borgernes rett til respekt for sitt privatliv og familieliv» Datatilsynets Bjørn Erik Thon mener det er «et overgrep». Torgeir Waterhouse i IKT Norge kaller det «den typen lovverk politistater har.» NKOM mener det kan gi «potensielt store konsekvenser».

Justisdepartementet og PST begrunner ønsket om mer kontroll med den skjerpede terrortrusselen og bruker som eksempel et scenario der politiet må kunne blokkere signaler for å avverge fjernutløsing av ei bombe. Alle skjønner at politiet må ha verktøy for å beskytte befolkningen mot terror og annen alvorlig kriminalitet. Men slik dette forslaget er formulert, åpner det for masseovervåking av uskyldige i langt flere situasjoner enn som så, og det uten kontroll og godkjennelse. Det virker lite gjennomtenkt.

Det finnes en grense for hvor langt staten bør gå for å beskytte sine borgere, for når trygghet blir til ufrihet. Den overskrides med dette forslaget. Det er den prinsipielle siden. I tillegg kommer de praktiske problemene og farlige situasjonene som kan oppstå når mobilsignaler blokkes.

Det er skuffende at dette kommer fra Solvik-Olsen og Anundsen. I opposisjon holdt Frp personvern-fanen høyt. Det var dem vi journalister gikk til for kritiske kommentarer om for eksempel Datalagringsdirektivet. I regjering ser engasjementet ut til å ha forsvunnet. Perspektivet er et annet fra innsida av de hemmelige rom.

Politiets fullmakter blir stadig utvidet. I terrortider kan frykt gjøre det lettere å få denne type tiltak igjennom. Men det er da det gjelder å holde hodet kaldt. Gjensidig tillit mellom myndigheter og befolkning gjør det norske samfunnet til et godt sted å være. Tilliten vil svinne hen hvis uskyldige i økende grad skal behandles som kriminelle. Hvordan kan vi stole på noen som ikke stoler på oss? Og som ikke vil fortelle om hva de gjør? Politiet misbrukte tilliten da de lot være å varsle om overvåking i fjor. Hvorfor skal de da få overvåke mer?

Det endelige lovforslaget vil ifølge kilder trolig bli strammet inn før det går til Stortinget. Slik det ser ut nå, kommer det neppe igjennom.