Ut på kultur, aldri sur

Onsdag tiltrer Turid Birkeland som ny kultursjef i et NRK herjet av omstillingssmerter på alle bauger og kanter. Tro det eller ei: Hun gleder seg, og synes seeroppslutningen om «Big Brother» viser behovet for en sterk kulturavdeling i NRK.

- Du ble bedt om å søke, tenkte deg lenge om og sa ja. Hvorfor vil du ha jobben?

- Fordi NRKs kulturavdeling for meg er den viktigste kulturformidleren i dette landet. Og fordi kultur og ikke minst formidlingsdelen ligger hjertet mitt nær. Det er der engasjementet mitt bor. Å presentere vår egen og utenlandsk kultur på en inspirerende måte for folk er en kjempeutfordring.

- Synne Skouen, forgjengeren din, sa opp i protest fordi hun fant rammevilkårene med budsjettkutt og personalreduksjoner uakseptable. Du går fra en produksjonsjobb du stortrives i til en bedrift med svære omstillingsplager og får attpåtil dårligere lønn. Er du en sånn type som ber om trøbbel?

- Kanskje er jeg faktisk det. Jeg er skrudd sammen på en måte som gjør at jeg ser det som en fordel å komme inn i en omstillingsprosess. Det skal bli kjempespennende å få være med på å omforme NRK til en profesjonell mediebedrift for vår tid.

- Du blir sjef for 140 radio- og fjernsynsmedarbeidere pluss et Kringkastingsorkester som ingen helt vet hva de skal gjøre med. Hvordan er vyene dine?

- Jeg har ideer om programmer. Hovedfokus ligger på programskapingen, som nettopp handler om formidlingsengasjementet mitt. Før jeg sier mer om dette, vil jeg ha med meg avdelingen og få satt i gang de kreative prosessene som må til.

- Hva mener du med «programmer»? Nye programformer, nye faste sendetider, hyppighet?

- Alt sammen. Fra nye programtyper til å styrke enkelte av dem som allerede finnes. Vi skal ikke tilbake til den gamle folkeoppdragerrollen, men være en inspirator til økt kulturbruk.

- I hvilken grad blir du nødt til å skjele til lytter- og seermålinger?

- Målingene er interessante for enhver som driver med medier. NRK skal ikke la seg ri av «rating», men samtidig ligger det i allmennkringkastingsforpliktelsen at folk faktisk skal se og høre på de programmene NRK sender. Det skal ikke være «hemmelige» programmer for ei lita gruppe. Spesielt innen kultur er det en kjempeutfordring å få til programmer som appellerer til mange.

- Men gir ikke summen av det smale også en bredde?

- Jo, og det ligger en verdi i å ha programmer som er myntet på et spesielt publikum, men NRK kan ikke slå seg til ro med det. Jeg har ingen sans for at «lite publikum er beviset på høy kvalitet». En sånn holdning er ikke bare ekskluderende, men farlig for kulturlivet, for hvis denne naturnasjonen skal komme seg til å gjøre noe annet om søndagene enn bare å gå på tur, må vi stimulere nysgjerrigheten. Det kan NRK med all sin formidlingskompetanse gjøre. - Du har forholdt deg til «kultur» som alt fra fagstatsråd til programleder i «Reiseradioen». Hva er «kultur» for deg?

- Hvis jeg ikke velger en vid, sosialantropologisk definisjon, men tar utgangspunkt i kunstlivet på profesjonelt nivå og amatørnivå, så er de viktigste verdiene for meg at kultur gir oss de nødvendige bildene for å forstå den tida vi lever i. Jo mer informasjon og aviser og Internett vi får, jo sterkere defineres virkeligheten for oss, men det er i kulturen at de andre tankene, bildene og lydene finnes, de som gjennom både gjenkjennelse og provokasjon gjør at enkeltmennesket har en mulighet til å navigere i dette landskapet. Slik ser jeg kultur som en del av hver enkelts kompetanse, og ut fra en sånn tanke blir det forferdelig viktig å sørge for formidling, slik at alle kan få oppleve at de er en del av dette.

- Til tross for teknologiske formidlingsmuligheter virker det som om mange har en sterk kulturvegring. Svært mye later til å handle om ha det gøy og leve overflatisk - er det en utfordring?

- Ja visst, og det er ikke spesielt for Norge heller. For å si det sånn: Når vi får så høye seertall for «Big Brother», mener jeg at det er et veldig sterkt behov for en kulturavdeling i NRK. Og det er jo ganske hyggelige statistikker for kulturbruk for tida, da.

- Likevel er det langt igjen før kulturbruken utgjør et «interessant element» i det hellige og snart altbestemmende «markedet»?

- Kjempelangt. Og det er det norske kulturlivets hovedutfordring, å være på lag med og stimulere sitt publikum. Jeg mener at norske kulturinstitusjoner er og har vært dårlige til det i lang, lang tid.

- Hva skal du gjøre med fjernsynets filmdekning og Kringkastingsorkestret?

- Fjernsynet kan ikke la være å omtale film, ett av samfunnets viktigste kulturuttrykk. Når og i hvilken form filmdekningen kommer, vet jeg ikke, men den må vi få til. Kringkastingsorkestret skal vi vise fram. Jeg hørte det nettopp på en fantastisk konsert, det spiller alt fra Stevie Wonder og ræpp til Beethoven kjempebra. Her må det være grunnlag for godt fjernsyn.

- Når jeg spør folk hva de venter seg av Turid Birkeland som kultursjef i NRK, sier noen «hun har vært kulturminister, så hun er en tungvekter», mens andre svarer «hun har ledet {lsquo}Reiseradioen', så hun er en lettvekter». Kan du vennligst oppgi vektklasse?

- Da jeg ble statsråd, hadde jeg vært programleder på TV i fem uker og politisk aktiv i 20 år. Da skrev avisene: «TV-vertinne blir kulturminister». Folk husker det de vil huske. For meg er det alvorlig talt ikke så viktig, jeg har gjort mange ting som jeg synes har vært morsomme, og det er summen av alle erfaringene som jeg mener gjør meg kvalifisert til kultursjefjobben. Jeg tar med meg hele bagasjen fra politikken og mediebransjen inn i jobben, og har den merkelige følelsen av at alt for en gangs skyld passer.

NY KULTURSJEF: - Det viktigste blir å få medarbeiderne til å trekke sammen, og å være inspirerende i den grad jeg kan, sier Turid Birkeland, her foran NRK-huset. Onsdag tiltrer hun som sjef for kulturen i NRK radio og fjernsyn.Foto: TOR ARNE DALSNES