Utadæsjælåpplevelse

En forutsigbar rekke av klisjeer som ikke fortjener navnet til en Cure-klassiker.

FILM: Det viktigste spørsmålet du sitter igjen med etter å ha sett «Just Like Heaven», foruten å lure på hvorfor Reese Witherspoon takker ja til roller i dumme romantiske komedier, er: Hvorfor i all verden har The Cure lånt ut en av sine beste låter til denne filmen?

Får ikke gåsehud

«Just Like Heaven» vil gjerne være en light-versjon av nittitallsuksessen «Ghost», men regissør Mark Waters mislykkes på flere måter: Du blir ikke rørt av de triste scenene. Du får ikke gåsehud av de romantiske. Og med unntak av et par dialoger, som når den mannlige hovedpersonen betror bestekameraten sin «I\'m seeing someone who\'s not there», og han svarer «She\'s emotionally unavailable?», ler du ikke når filmen skal være morsom.Romantiske komedier er sjelden velsignet med gode manus, men sjangeren vinner ofte poenger på sjarmen. I dette tilfellet er imidlertid kjemien mellom Reese Witherspoon og Mark Ruffalo så lite engasjerende at det ikke blir stort annet enn klisjeer og forutsigbarhet igjen.

Død eller levende?

Den deprimerte og lett alkoholiserte David (Ruffalo) flytter inn i en bra San Fransisco-leilighet, men får sjokk da en sint og masete kvinne (Witherspoon) plutselig dukker opp og hevder at hun bor der. David oppdager imidlertid snart at kvinnen, Elizabeth, ikke bare kan gå gjennom vegger og gjøre andre spøkelsesaktige ting, men at han er den eneste som kan se henne. Er heltinnen død eller levende? Forelsker helten seg i heltinnen? Får heltene hverandre til slutt? Bare de som går på kino, pluss alle som har et fnugg av fantasi, får se.