Utadvent melankoli for sarte popsjeler?

Beirut med nytt album.

ALBUM: Zach Condon og hans feinschmecker-orkester Beirut, har siden debuten i 2006 gledet mange en tilhenger av sensibel balkaninspirert omstreifer-indie.

«The Rip Tide» beveger seg i samme farvann som sine forgjengere, hvor trekkspill, ukulele, tuba og trompet drar i trådene som trekker Condon og hans melankolske melodier opp på skjelvende vakre harmoniske høyder.

De vemodige strømningene møter sporadisk motstand i flørt med optimistiske og naive elektrobeats - en motsetning som bidrar med kledelig snert i ganglaget langs en ellers støvete landevei full av introvert følsomhet.

«The Rip Tide» er faktisk godt mulig bandets mest utadvendte utgivelse så langt, et album sådd i jord med ypperlige vekstvilkår, og en fin bekreftelse på at det er liten vits i å tukle med det godt sammensatte ruralpop-maskineriet Beirut nå nok en gang har vist seg å være.
 

Utadvent melankoli for sarte popsjeler?