MINNES FORTIDA: Partieier Jaroslaw Kaczynski taler under markeringen av det var 36 år siden kommunistene innførte unntakstilstand tidligere i måneden. Foto: AP / NTB Scanpix
MINNES FORTIDA: Partieier Jaroslaw Kaczynski taler under markeringen av det var 36 år siden kommunistene innførte unntakstilstand tidligere i måneden. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Polen og EU

Utafor folkeskikken

EU har startet prosessen med å ta fra Polen stemmeretten. Det blir en brutal batalje. Men viktigere enn stemmeretten er pengene.

Kommentar

EU-kommisjonen valgte denne uka å møte Polens geriljakrig mot unionen med å trykke på «atomknappen». Det er snakk om paragraf 7 i EUs traktat, som kan føre til at et medlemsland blir fratatt stemmeretten. Paragraf 7 er paragrafen som aldri var ment skulle brukes, fordi trusselen om å bruke den skulle være nok til å mane avvikere på plass. Og fordi EU skulle være en union som skulle komme alle medlemsland til gode, sånn at alle skulle følge folkeskikken i unionen.

Men det polske regjeringspartiet, Lov og rettferdighetspartiet, vil ganske eksplisitt ikke følge folkeskikken i EU. De vil gjerne ha pengene, men ikke følge reglene. Det har de ettertrykkelig gitt uttrykk for etter at de vant rent flertall i nasjonalforsamlingen i valget for to år siden. Derfor bryter de den grunnleggende moralen i unionen med å angripe demokratiske spilleregler, og drive ideologisk geriljakrig mot EUs grunnleggende verdier.

Rent konkret så dreier det seg om rettsreformene som åpner for politisk styring av høyesterett, og også større innflytelse over lavere rettsinstanser, som ble vedtatt i forrige uke. Lovene ble vedtatt etter lang tids tautrekking, og etter at president Andrzej Duda overraskende la ned veto mot lovene i vår. Duda er også valgt på Lov og rettferdighetspartiets plattform, og er åpenbart presset tilbake på plass. Det dreier seg om medieloven fra begynnelsen av 2016, som gir regjeringen rett til å sparke og ansette sjefene i statlig eide medier, det gjelder særlig den polske statskrinkastingen. Og det dreier seg om plikten til å ta imot flyktninger etter fordelingsnøkkelen som EU vedtok etter at en million flyktninger og emigranter kom til Europa høsten 2015.

Summen av disse angrepene på EUs verdier utløser EUs konstitusjonelt sett sterkeste forsvar, «atomknappen». Det er politisk risikabelt, det er ikke for ingenting man snakker om «atomknappen». Men er det selvmorderisk, slik bildet antyder?

Neppe. For det er ikke her slaget om Polen kommer til å stå. Polen har til og med sikret seg politisk ryggdekning i sin krig med EU. Ungarn har en liknende agenda som det Polen har. Også Ungarn under statsminister Viktor Orban vil ha et nasjonenes Europa, et mer autoritært styre, og nekter å ta imot flyktninger etter fordelingsnøkkelen. Og Orban har sagt at han vil stemme imot å ta fra Polen stemmeretten i EU, og dermed blokkerer han den muligheten, hvis han gjør som han har sagt. Men det betyr ikke at EU er uten sanksjonsmuligheter.

Polen er det landet som i størst grad har nytt godt av EUs generøse utviklings- og regional-fond. Fra 2007 til 2013 mottok landet 680 milliarder kroner fra EU. Fra 2014 til 2020 skal landet etter planen motta ytterligere 856 milliarder kroner. Dette er enormt mye penger, og selv om dette til sammen er mindre enn en femdel av det norske oljefondet, så er det like mye som etterkrigstidas Marshall-hjelp til Vest-Europa, justert etter dagens pengeverdi.

Verken regjeringen eller folket vil derfor melde Polen ut av EU. Foreløpig går det bra for Lov og rettferdighetspartiets partieier Jaroslaw Kaczynski å drive sin propagandistiske gerijlakrig mot EU i de regjeringskontrollerte og høyre-orienterte polske mediene. Etter at EU denne uka utløste paragraf 7 har regjeringens forsvar vært at Polen er under angrep, og man har appellert til nasjonal samling som om landet var beleiret av fiender.

Dette spillet kan Kaczynski drive så lenge Brussels pengekran fortsatt vanner det polske økonomiske mirakelet. Men hvis pengekrana skulle skrus igjen kan pipa fort få en annen lyd.