Utdanning til likestilling

LIKESTILLING: Kvinner behandles som annenrangs borgere i dagens Skandinavia.

KVINNER BEHANDLES som annenrangs borgere i dagens Skandinavia. De har dårligere vilkår enn menn på nær sagt alle livets områder. Dette er ikke en påstand, men et vitenskapelig bevist faktum. I boka «Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre» har vi gått igjennom flere tiårs forskning på området, og vi beskriver hvor lite likestilte vi egentlig er, og hvorfor det er blitt slik. Vi er overbeviste om at opplysninger og fakta rundt disse spørsmålene er helt avgjørende for hvor framgangsrikt likestillingsarbeidet kommer til å bli.En ny studie fra den svenske Föreningssparbanken bekrefter vårt synspunkt: Kvinner som får rede på fakta om hvor diskriminert de egentlig blir i samfunnet, blir forfremmet i større grad enn kvinnelige kolleger som ikke har fått samme informasjon. I løpet av en tiårsperiode har banken kontinuerlig tatt i bruk utdanning som et verktøy for å øke andelen kvinnelige sjefer. Dels har kvinnene blitt utdannet sammen med menn i utdanningsprogrammer som mangler et spesifikt kjønnsperspektiv. Dels har det vært tatt i bruk skreddersydde programmer som bare kvinner har hatt adgang til. De sistnevnte programmene har gjennomgående hatt et tydelig kjønnsperspektiv. Informasjonen som kvinnene har fått der, har vært uttalt kjønnsorientert. Den har aktivt beskrevet de avvikende og urettferdige forutsetningene kvinner har i arbeidslivet sammenliknet med menn. Selve utdanningen har dreid seg om å gi kvinner kunnskap om deres spesielle vilkår, for så å gi dem verktøy som gjør dem i stand til å håndtere urettferdighetene og forandre på egen situasjon. De har med andre ord fått en feministisk grunnutdanning.

DEN NYLIG AVSLUTTEDE studien viser at av de kvinner som har deltatt i de kvinnelige utdanningsprogrammene, har 65 prosent gått videre i karrieren til høyere sjefs- eller spesialistfunksjoner. 24 prosent befinner seg på samme nivå som før de tok utdannelsen, mens bare 11 prosent har rykket ned til en lavere stilling. Langt de fleste av dem som fortsatt er i samme stilling, har fått et betydelig større ansvarsområde. Av dem som har rykket ned til en lavere stilling, finnes eksempelvis personer som har tatt en planlagt pause i karrieren, eller som har byttet karrierevei.I en spørreundersøkelse svarte 85 prosent av deltakerne at de hadde hatt nytte av utdannelsen i egen karriereutvikling. Svarene som ble gitt på spørsmålet om hvilken nytte de hadde hatt av programmet, kan sammenfattes slik: «Jeg har fått innsikt i de ulike vilkårene som kvinner og menn møter i arbeidslivet, og verktøy som kan hjelpe meg med å håndtere dette.»Resultatet over må sammenliknes med utdanningsprogrammer rettet mot både kvinner og menn, der kjønnsperspektivet mangler. Disse kvinnene har ikke i samme utstrekning fått et tilsvarende karriereløft. Forskjellene er påtakelig tydelige. Blant kvinner som deltok i disse utdanningsprogrammene, er det bare 25 prosent som har avansert til en høyere stilling enn den de hadde før.Som en naturlig følge av disse resultatene må man spørre seg om hvordan menn reagerer når de får samme kjønnsteoretiske kunnskap som kvinner.

DEN STATLIGE svenske utredningen «Mansdominans i förändring» (SOU 2003:16) viser at det finnes en avgjørende forskjell på hvordan menn og kvinner reagerer på samme informasjon. Å forklare menn om hvordan samfunnets urettferdigheter rammer kvinner, fører ikke automatisk til noen forbedring sett fra et likestillingssynspunkt. Tvert imot viser forskning at økt kunnskap hos menn i stedet kan føre til økt motstand fra deres side. Det er med andre ord de bevisste kvinnene som må sørge for at samfunnet forandres og blir mer likestilt. Mannen framstår som en bremsekloss og kommer trolig ikke til å være til hjelp i noen større utstrekning.Kvinner må altså hjelpe hverandre, og da ikke bare for sin egen skyld. Dersom man tar for seg de forskningsresultater som i dag er tilgjengelige om likestillingens konsekvenser, vil man se at både miljøpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, forskning og samfunnsoppbygging vil kunne endres fra grunnen av.- Ekteskap vil bli mer stabile. I dag er det først og fremst kvinner som begjærer skilsmisse fordi de ikke lenger orker å ha alt ansvaret, mens menn har all makten. I et likestilt samfunn blir det færre skilsmisser. Det har igjen følgende konsekvenser: - Kriminalitet og vold minsker fordi menn tar halvparten av all foreldrepermisjon og derfor blir mer synlige forbilder for sine barn.- Både menn og kvinner får en bedre økonomi.- Menn vil drikke mindre, noe som igjen reduserer samfunnets kostnader innen helse- og rettsvesen.

ETTERSOM ALL kompetanse blir tatt vare på, i stedet for bare halvparten av den, vil næringslivet få bedre vilkår, veksten vil øke og budsjettunderskuddet minske.Alle konsekvensene bidrar, hver for seg, til at gjennomsnittlig levealder øker for både kvinner og menn.Demokratiet vil bli styrket. Alle vinner. Oversatt av Benedicte Persdotter Høst