FOTO: Krenk 2015 tester religionshumorens grenser.  Amir Asgharnejad  på scenen i Chateau Neuf.   Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
FOTO: Krenk 2015 tester religionshumorens grenser. Amir Asgharnejad på scenen i Chateau Neuf. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Utdatert humor

Hva kalles det når en kvinne er lammet fra navlen og ned? Ekteskap.

Meninger

«Vet du hva som er forskjellen på en afrikaner og en bøtte med dritt? Bøtta.»

Forteller du denne vitsen til nordmenn vil de sannsynligvis ikke le. Jeg har selv prøvd uten hell. Vitsen er ikke morsom. Den spiller ikke på stereotypier (Hva gjør afrikanere for å få barna til å slutte å hoppe i senga? Fester borrelås i taket) og den refererer ikke til felles kunnskap og erfaring (La oss gifte oss, det er typisk norsk å være to).

Sanna Sarromaa vil likevel ha oss til å tro at fraværet av latter skyldes politisk korrekthet. I VG 31.10 skrev hun at stillhet i møte med en drittbøtte-vits vitner om indoktrinering og feighet. En humorist uten selvinnsikt vil alltid skylde på den politiske korrektheten som visstnok har hjemsøkt vårt land.

I forhold til det store utlandet er det lite etnisk humor i Norge. Dette faktumet burde ikke overraske. Det fleretniske Norge begynte for alvor å vokse på 70-tallet. Det tar tid å dyrke fram humorister som treffer vår fasetterte virkelighet på kornet. Men selv om sjangeren er forholdsvis liten er den fullt til stede i Norge.

Shabana Rehman har holdt fortet siden 1999, Yousef Hadaoui har gjort suksess med «Svart Humor», Zahid Ali har arrangert jul i Tøyengata og Abubakar Husseins «71 grader bror» ble raskt en felles referanse blant mine venner. For ikke å glemme Amir Asgharnejads Pulitzer-verdige nyhetsprogram «Tekon Bekon».

Sarromaas påstand, at nordmenn er redde for å le av såkalte rasevitser, er altså ikke rotfestet i virkeligheten. Vi ler, men i 2015 forventer vi mer av rasevitsene vi presenteres for. Ikke bare fordi vi er bortkjemte av den internasjonale humorscenen, men også fordi vi allerede har dyktige komikere med blikk for det komiske i en flerkulturell hverdag. Drittbøtteafrikanervits derimot hører hjemme i en annen tid.

I en tid der humorens målgruppe var hvite etniske nordmenn. Der afrikaner var en person som var eksotisk og langt, langt unna. Der de eneste assosiasjonene publikum hadde til ham var brun hud, fattig eventuelt sulten og i krig. Jeg skal ikke undervurdere gamle dager heller. Selv i gamle dager ville nok en drittbøtteafrikanervits blitt katalogisert som en lett forglemmelig, bløt vits. Dette kan lett illustreres ved å slå en vits som er for kjønnshumor det drittbøtteafrikanervits er for etnisk humor:

Hva kalles det når en kvinne er lammet fra navlen og ned?
Ekteskap.

Lo du? Nei, antakeligvis ikke. Det er en grunn til det. Og grunnen, Sanna Sarromaa, er ikke feig, politisk korrekthet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook