KVINNEYRKE: «Jordmødre og helsesøstre er ikke bare typiske kvinneyrker i tittelen, de er det og i realiteten», skriver forfatterne. Bildet viser en helsesøster på Romerike i 1956. Foto: NTB Scanpix
KVINNEYRKE: «Jordmødre og helsesøstre er ikke bare typiske kvinneyrker i tittelen, de er det og i realiteten», skriver forfatterne. Bildet viser en helsesøster på Romerike i 1956. Foto: NTB ScanpixVis mer

Utdaterte stillingstitler

Nøytrale stillingstitler vil ikke alene løse problemet med skjev kjønnsbalanse i helsevesenet, men det er et skritt på veien.

Meninger

Jordmødre og helsesøstre er ikke bare typiske kvinneyrker i tittelen, de er det og i realiteten. NRK Østlandssendingen har nylig vist at det bare er fem mannlige yrkesaktive helsesøstre i hele Norge. Norge var først i verden med å lovfeste 40 prosent representasjon av både menn og kvinner i styrene i allmenne aksjeselskaper. Professor Morten Huse har gjennomført studier der han spør om endringer i styrene har resultert i faktiske endringer i styrearbeidet. Langtidseffekten er det for tidlig å si noe om. Men mye tyder på at flere styrekvinner kan gi økt satsing på kompetanseutvikling, gjøre styrene mer effektive og innovative. I Norge er det hovedsakelig kvinner som utdanner seg til yrker som helsesøster og jordmor. Andelen mannlige sykepleiere er i underkant av ti prosent.

Homogene grupper har mange kvaliteter, og noen svakheter. Og kanskje er det noe å lære av endringene i styresammensetningen? Vil flere menn inn i helsefagyrkene ha tilsvarende effekt som styrekvinnene synes å ha?

Hva er årsaken til at ingen menn vil bli jordmødre og helsesøstre, mens de utgjør 40 prosent av søkerne til den nye utdanningen «bachelor i prehospitalt arbeid - paramedics»? Menn utdanner seg også langt hyppigere til yrker med langt mer kjønnsnøytrale navn som gynekolog og obstetrikere, enn sammenliknet med yrkene jordmor og helsesøster.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Hvis vi ikke utdanner flere vil vi i 2035 mangle nesten 60 000 helsefagarbeidere, ifølge beregninger fra SSB. Samtidig rekrutterer vi bare fra den ene halvdelen av befolkningen. Når vi i tillegg vet at halvpartene av sykepleierne jobber deltid, og at kvinners sykefravær er høyere enn menns, må vi utdanne to sykepleiere per heltidsstilling. Det er kostbart for samfunnet og dårlig for kvaliteten på helsetjenestene.

At helsesøsteryrket er kvinnedominert innebærer at gutter som opplever mobbing, samlivsbrudd hos foreldrene, har selvmordstanker eller spørsmål om puberteten får tilbud om å møte kvinnelige helsesøstre via skolen. Som en ung gutt fra Nesodden videregående skole sa til NRK Østlandssendingen i februar: «Det er jo kleint å gå til en dame med gutte-problemer. Det er bedre å gå til en mann som vet hvordan det er «der nedenunder».

Språket avspeiler kjønnsrollene i samfunnet. I 1997 utga Språkrådet en veiledning om kjønn, språk og likestilling hvor folk ble oppmuntret til å bruke kjønnsnøytrale yrkestitler. Men ennå, fjorten år etter, finnes det titler som jordmor, helsesøster, sjømann og takstmann.

Noen vil hevde vi må slå oss til ro med at stillingstitlene er innarbeidede og bygger på en historie. Det er neppe klokt sett i lys av behovet for kompetent arbeidskraft og nyskaping i velferdstjenestene. Utdanningsinstitusjonene er forpliktet til å modernisere utdanningene i tråd med samfunnets endrede behov. Utdanningene og profesjonspraksis endres i spenningsfeltet mellom faglig tradisjon, vitenskapelig og forskningsbasert metode og verktøybruk. Situasjonen i dag er at vi arbeider med å fornye utdanningene i en situasjon hvor vi nesten totalt mangler mannlige studenter, mannlige ansatte, samt mannlige jordmødre og helsesøstre i praksisfeltet. Kjønnsnøytrale stillingstitler som reflekterer akademisk kompetanse og ekspertise vil ikke alene løse problemet med skjev kjønnsbalanse i helsevesenet, men det er et skritt på veien.