BLÅ VIND: Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H), Knut Arild Hareide (KrF) ogTrine Skei Grande (V) på pressekonferansen etter regjeringssamtalene på Radisson Blu-hotellet i Nydalen i Oslo for snaut tre år siden. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BLÅ VIND: Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H), Knut Arild Hareide (KrF) ogTrine Skei Grande (V) på pressekonferansen etter regjeringssamtalene på Radisson Blu-hotellet i Nydalen i Oslo for snaut tre år siden. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Ute av sandkassa

Man skal ikke ha kommet så langt ut over sandkassestadiet før det å alltid skylde på andre blir lagt merke til. Regjeringen er der nå.

Meninger

Erna Solbergs nylige forsøk på å gi AP skylda for at Frp fikk kjøre solo i asylpolitikken, ble rett og slett for tydelig. Men det var ingen engangsblunder. Det har vært bevisst strategi i snart tre år. Til nå har statsministeren og ymse statsråder gitt Ap skylda for blant annet rekordhøy ledighet, den internasjonale flyktningkrisen og manglende beredskap - for å nevne noe.

Så la oss se litt på realitetene. Stoltenberg II-regjeringen håndterte finanskrisen resolutt med målrettede tiltak. Kontrasten er stor til sittende regjerings passivitet og sommel, om vi ser bort fra rekordhøy oljepengebruk på ikke-vekstfremmende skattekutt. Det hadde ikke falt vår regjering inn å angripe opposisjonen, eller skylde på Bondevik II-regjeringen - avgått tre år tidligere - for situasjonen.

Stine Renate Håheim.
Stine Renate Håheim. Vis mer

Påstanden om at ingenting skjedde for omstilling, faller på sin egen urimelighet. Med unntak av finanskrisebudsjettet, var det avgjørende å holde igjen på pengebruken av hensyn til det konkurranseutsatte næringslivet, der omstilling først og fremst skjer. Den daglige meldingen fra nåværende finansminister var at dette var tull fordi «landet renner over av penger».

Noe som likevel ble prioritert var samferdsel og forskning. Mens økningen til vei og bane var på ti prosent sist Erna satt i regjering, var den på 64 prosent under Stoltenberg. På toppen kom den gigantiske transportplanen for 2013-23, som Solvik-Olsen nå styrer etter. Den offentlig finansierte forskningen fikk en realvekst på 6,7 mrd. kroner, hele 32,1 prosent. Og barnehageløftet, som Erna var imot og framstilte nærmest som sløsing, var også viktig av vekstgrunner.

Forsøket på å gi Ap skylda for migrantstrømmen til Norge i 2015, tjener heller ikke regjeringen til ære. Det kom over en million til Europa. 343610 av disse søkte asyl i Tyskland, 30085 i Norge. Å forklare dette med en norsk opposisjonspolitikers landsmøtetale om kvoteflyktninger i april, er friskt. Når man vet at selv de morske finnene, beryktet for sin strenge politikk, fikk flere asylsøkere enn oss det året, blir det direkte latterlig. Men verken statsministeren, utenriksministeren eller justisministeren fornektet seg: Ap hadde skylda.

Sannheten er at regjeringen, til tross for gjentatte advarsler fra både utlendingsmyndigheter, politi og opposisjonen på Stortinget, ikke evnet å få kontroll på grensa ved Storskog. Første varsel kom allerede 9. september, da politimesteren i Øst-Finnmark ba om ekstra ressurser på grunn av økte ankomster. Og mens det kom flere hundre syklende per dag, og Stortinget sto klar til å gi alle fullmakter regjeringen måtte behøve, fikk regjeringen plutselig god tid. Frp måtte nemlig få en god uke til å tøffe seg i media først. Lederskap var det ikke.

Justisminister Anders Anundsen er et kapittel for seg. Han burde ta ansvar for å få på plass et beredskapssenter, at avhør av barn utsatt for overgrep blir gjennomført innen de lovbestemte fristene, at vi får en velfungerende kultur og ledelse i politiet.

I stedet retter han skytset mot media, lager skrytevideoer og forsøker å kalle generalsekretæren for Presseforbundet inn på teppet. Han retter pekefingeren mot sitt eget politidirektorat. Og selvsagt mot Ap generelt og Hadia Tajik spesielt.

Lista over ansvarsfraskrivelser er så lang at det umulig kan være tilfeldig. Det er bevisst kommunikasjonsstrategi. Det er ganske friskt, når man selv har poseavgiften, søndagsåpne butikker, reservasjonsrett, ostetoll og en rekke andre krumspring å svare for.

Jeg vil derfor gi et tips til regjeringspartienes kommunikasjonsrådgivere. Det kan være lurt å endre strategi. Erna og statsrådene er nemlig ute av sandkassa. Konsekvent skylding på andre blir nå lagt merke til.