TV: Operasendingen er nok den største utfordringen for deltakerne i «Stjernekamp», kanskje ved siden av rap. Det er også blant den mest underholdende for oss som ser på. I kveld var det, litt overraskende, Mia Gundersen som måtte forlate konkurransen.
Store norske leksikon definerer opera som «et dramatisk verk der musikken er en avgjørende del, og der teksten helt eller delvis synges til akkompagnement av instrumenter». For de fleste er dette langt utenfor komfortsonen. Oppgaven blir ikke lettere av at ariene som regel synges på originalspråket, ofte italiensk. Overraskende nok kommer ikke Puccinis «Nessun Dorma», men det blir både Verdi, Rossini, Bizet, Mozart og mere til når de åtte deltakerne settes på prøve. Eli Kristin Hanssveen er mentor og Rein Alexander var gjesteekspert. Vi anmeldte som vanlig fortløpende.
Odd René Andersen: «La donna è mobile» fra Rigoletto av GSiuseppe Verdi (1851)
Odd-René har holdt en stødig kurs hele veien, og han fikser dette også. Han har valgt det vi må kunne kalle en «operasviske», framført flere ganger før i «Stjernekamp».
Han har hatt sin første sangtime, og har vært en flink elev. Kanskje litt overtydelig i uttalen, men stemmemessig holder det lenge. Det er reint nesten hele veien, og han går, kanskje litt motvillig, inn i rollen - sjøl om mentor Eli Kristin gjerne ville hatt han litt mer drittsekk-aktig. En god start.
Tone Damli: «Les tringles des sistres tintaient» fra Carmen av Georges Bizet (1875)
Tone traff blink med sin tolkning av Chris Holsten på norsk forrige lørdag. Lista er lagt høyt når hun nå har valgt «Sigøynersangen» fra en av verdens mest populære klassiske operaer.
Her sliter hun fra start. Det er så surt. Gjennomført. Jeg hørte ikke en rein tone. Men - hun skal ha for «sceneshowet», og hun kler kostymet. Hun får skryt for fransken også. Tone gorde så godt hun kunne, og stort mer er det vel ikke å si om dette.
Elle Maija Klefstad Bær: «Duetto buffo di due gatti» (Duett for to katter) – basert på Otello av Gioachino Rossini (1816)
Elle har også valgt en meget kjent arie, og slapp i hvert fall å pugge en lang tekst på italiensk. Denne består bare av ett ord som gjentas hele veien, nemlig «mjau».
«Kattekvinnen» har humor, men her bikker det raskt over i parodien og karikaturen. Så dere notearket? Også Elle Maija sliter med å finne rett tone, men det går seg litt til - og hun avslutter med en slags «bravur» helt til slutt. Men - den andre prikken på terningen går til hennes komiske talent.
Mia Gundersen: «Habanera» fra Carmen av Georges Bizet (1875)
Mer fra en av verdens mest spilte operaer, i kategorien opéra comique. Det bør passe for Mia, som er et «musikalmenneske». Men fikser hun opera? Arien hun har valgt ligger tett opptil operetten i formen, og er både mer kjent og mer tilgjengelig enn Tones valg.
Hun har gjort det litt enkelt for seg med å synge på engelsk, og ikke fransk, men viktigere er det at hun koser seg på scenen og bruker musikal-bakgrunnen hun har. Hun ler og spiller skuespill. Overraskende nok sliter også hun med å treffe tonen - sjøl om det også er noen gode partier her.
Adrian Sellevoll: «En fuglefanger er jeg, ja» fra Tryllefløyten av Wolfgang Amadeus Mozart (1791)
En «folkelig» opera fra Mozart, opprinnelig på tysk - men her i norsk språkdrakt som eneste bidrag i kveld!
Adrian er jo vant til å fange damer, som han sier, og det er jo en start. Han skuffet denne anmelderen forrige lørdag, og her faller han også igjennom. Han framsto som nonchalant under øving, og han bringer det videre på scenen. Adrian tar det ikke så alvorlig som han burde gjøre, blåser i fløyta på lissom og tror det hele er en lek. Reint er det heller ikke. Og - det er et litt dårlig tegn at programlederen ler seg ihjel etterpå.
Mari Bella: «Una voce poco fa» fra Barbereren i Sevilla av Gioachitno Rossini (1816).
Mari Bella har senket skuldrene etter en litt svak premiere, og har grunn til å stole på seg sjøl. Men - hun gaper over ganske mye når hun gir seg i kast med Rossinis komiske opera. For mye.
«En arie jeg kanskje burde holdt meg unna», sier hun sjøl. Og hun fikk kanskje rett... Det er kveldens vanskeligste arie. Mari Bella, som har vært så sikker, takler ikke denne. Igjen er det mye sur sang i monitor, sjøl om hun klarer det bedre enn mange andre. Ut på dypt vann, altså, men hun klarte å kare seg til land. Og - hun kommer garantert sterkere tilbake om hun kommer seg videre. Det bør hun.
Aleksander With: «'O sole mio» av Eduardo di Capua og Alfredo Mazzucchi (1898)
Dette er en «festsang» for de store tenorer. Ingen kan forlange at Aleksander skal fylle skoene til Luciano, José og Placido, men han gjør et godt forsøk.
Etter en litt nervøs start finner han etter hvert den rette klangen i stemmen og blir varmere i den stripete trøya, men jeg skulle ønske han kunne gått enda mer inn i sangen enn han gjør. Kveldens beste og reineste så langt - ved siden av Odd René. Aleksander sang til sønnen sin. Han kan være stolt!
Damien: «Estuans interius» fra Carmina Burana av Carl Orff (1937)
Ikke blant de mest kjente operaene, dette, men Damien går løs på den uten ærefrykt. Han sier han har et ironisk forhold til opera. Det skulle man ikke tro, for endelig er det en som virkelig går inn i rollen hundre prosent. NRK har spart det beste til slutt, og det er neppe tilfeldig.
Damien er og blir utfordreren i dette laget, særlig fordi han er mer kjent for å produsere enn å synge. Han formidler dramatikken i arien og løfter seg kraftig fra forrige lørdags noe nervøse norsk-på-norsk-øvelse. Han er kveldens mest troverdige, han har en rå utstråling og tar luven av sin egen innstilling til opera.
