Anmeldelse: «Stjernekamp» - NRK1

Ute etter dette

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt.

UTE: Marius Roth Christensen. Foto: NRK
UTE: Marius Roth Christensen. Foto: NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TV: Vi har kommet halvveis i årets «Stjernekamp»-sesong. I kveld ble det konkurrert i hip hop og «Eurovision». Denne oppgaven har tradisjonelt sett bydd på både komiske og imponerende øyeblikk. Så også i kveld. Den som måtte forlate «Stjernekamp» i kveld var Marius Roth Christensen.

Dagbladet anmeldte fremførelsene låt for låt.

Ute etter dette

1. Alexandra Rotan: «All I Do Is Win» – Khaled ft. T-Pain, Ludacris, Rick Ross and Snoop Dogg

Det ble tidlig i sesongen tydelig at Alexandra mente alvor med deltakelsen sin i «Stjernekamp». Hun er en perfekt «allrounder» og hun legger like mye sjel i alle oppgavene som blir kastet etter henne. Så også her.

Ikke bare rapper hun overraskende bra, hun har også en attityde som bare artister med flere års fartstid innen sjangeren kan vise til. Enkelt og greit - det både ser og høres helt rått ut. Kanskje mindre overraskende er det at hun får det melodiske refrenget til å løfte seg himmelhøyt. Prima.

Ute etter dette

2. Jorun Stiansen: «Get Ur Freak On» – Missy Elliott

Missy Elliot er en dame som har mye å melde og hun gjør det som regel hardt og nådeløst. I den konteksten har Jorunn mye å leve opp til når hun velger en låt av dette kaliberet. Det hjelper henne naturligvis ikke at hun har hatt medisinske utfordringer med stemmen de siste ukene - hun blir noe spak og heseblesende i rappen sin, noe som i sinn tur tar luven av grooven.

Men, det skal ikke stå på innsatsen - hadde Jorunn hatt marginene på sin side, er jeg sikker på ta hun hadde løftet denne fremføringer noen hakk.

Ute etter dette

3. Marius Roth Christensen: «California Love» – 2Pac ft. Dr. Dre and Roger Troutman

Jeg våger å tippe på at Marius gikk til den første øvingen denne uka med skrekkblandet fryd. Etter kveldens nummer kan man anta med like stor sikkerhet at det nok blir lenge til hip hop blir en del av sangerens vanlige repertoar. Når alt det er sagt, er det ingenting som er pinlig dårlig ved Marius fremførelse, det er bare det at når man behandler en sjanger som krever en stor del autensitet for å fremstå troverdig, så blir det noe mekanisk over Marius' tilnærming til faget.

Det er tydelig at det handler mer om å komme seg over sluttstreken enn å gjøre det til noe personlig og da blir opplevelsen deretter.

Ute etter dette

4. Bjørn Tomren: «Long Time Coming» – A-F-R-O ft. Marco Polo

Det er artig å høre hvordan Bjørn formelig bare vokser seg inn i låtene etter hvert som de skrider frem. Det er i høyeste grad tilfellet her med denne ikke direkte enkle saken av en hiphop-låt. Men når Bjørn står på scenen så glemmer man også å legge merke til om det går over styr noen steder - det er noe med personligheten og formidlingen som overskygger alt.

Og for et skue det hele var - fra hovedpersonen til statister og musikere. Briljant.

Ute etter dette

5. Heidi Ruud Ellingsen: «(Æ gir mæ nu) Faen» – Tungtvann

Snakker om attityde, dette klassiske hiphop-eposet fra det kalde nord legger ikke to fingre mellom når pass skal påskrives. Heidi har i så måte store sko å fylle energimessig, noe hun åpenbart er klar over. Hun velger en annen tilnærming her som nesten trekker lenger mot rock enn hip hop. Hun halvveis syngerapper og legger toner i frasene som garantert vil være en meningsdeler blant blant de ihuga.

I denne boken funker det helt OK, men jeg savner knyttneven.

Ute etter dette

6. Carina Dahl: «The Monster» – Eminem ft. Rihanna

Carina har ikke gjort det lett for seg. I tillegg til at hun skal levere Rihanna-refrenger, skal hun også rappe som Eminem. Det er ikke få stavelser som skal ut av gapet i løpet av denne låta. Noen av dem slukes på inn- og utpust, men ikke mer enn man tåler. Den litt hese stemmeklangen funker også i konteksten her - spesielt i de melodiske partiene.

Carina er ikke den mest tekniske artisten i dette kobbelet, men hun vinner på å tenke totalpakke. Her har hun brukt tid på både koreografi og fremførelse.

Gruppeoppgave:

Ute etter dette

Gruppe 1 Marius, Bjørn og Carina: «Dschinghis Khan» – Dschinghis Khan

Om man hadde brukt viskelær på historien og sendt denne trioen til «Eurovision» til neste år med dette nummeret, er jeg 100% sikker på at Norge hadde tronet øverst på den gjeve poengtavla når de siste poengene var utdelt. Hva er det å ikke like her? Superfengende, eksplosivt, eksotisk og akkurat passe kørka - de tikker alle «Eurovision»-boksene.

Helt alvorlig - noen må skrive en låt til denne trioen og sende dem til Italia.

Ute etter dette

Gruppe 2 Alexandra, Heidi og Jorun: «Dancing Lasha Tumbai» – Verka Serduchka

De er ikke helt tapt bak en vogn, Gruppe 2 heller. De skrider til verket med utilslørt entusiasme og energi i bøtter og spann. Så mye at det tenderer mot overtenning. Også her er det visuelt, rart og artig - som seg hør og bør når man skal gjøre det på «Eurovsion»-vis. Om man skal skille på de to innslagene, så hadde nok den første gruppen betydelig mer X-faktor.

Men du store - det var moro, dette også - om man har lave skuldre på det musikalske.

Saken oppdateres.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer