Ute, inne og midt imellom

Empirical, The Core og Eldbjørg Raknes med sterke, personlige uttrykk.

MOLDEJAZZ: Empirical fotografert i Molde tidligere i år. Nå er bandet Oslo- og plateaktuelt. Foto: www.empiricalmusic.com
MOLDEJAZZ: Empirical fotografert i Molde tidligere i år. Nå er bandet Oslo- og plateaktuelt. Foto: www.empiricalmusic.comVis mer

||| ALBUM: Engelske Empirical var innom årets Moldejazz helt på tampen av festivalen, og nå foreligger to nye muligheter til å stifte bekjentskap med den unge, lovende kvartetten: live på Nasjonal jazzscene i Oslo fredag kveld og på albumet «Out 'n' In».

«Out 'n' In» er det andre albumet fra bandet som vant EBUs store jazzkonkurranse i 2007 og sanket flere engelske priser for samme års debutalbum.

«Sense»

Eldbjørg Raknes

3 1 6
Plateselskap:

Myrecordings/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Plata er en hyllest til en av Empiricals inspirasjonskilder, altsaksofonisten og bassklarinettisten Eric Dolphy (1928-64).

Om ikke tittelen er en glassklar referanse til Dolphy-klassikeren «Out To Lunch», er den iallfall en bra beskrivelse av musikken, som beveger seg i grenselandet der det avantgardistiske «ute» og det tonalt/melodisk forankrede «inne» møtes.

EMPIRICAL: Unge engelskmenn i god gang.
EMPIRICAL: Unge engelskmenn i god gang. Vis mer

BARE to Dolphy-komposisjoner, «Hat & Beard» og «Gazzelloni», står på repertoaret. Resten er originalt og signert bassist Tom Farmer eller altsaksofonist Nathaniel Facey, men med klare referanser til Dolphy. Vibrafon (Lewis Wright — han var nylig i Norge med Melody Gardot) og trommer (Shaney Forbes) som øvrige instrumenter gir Empirical et litt uvanlig lydbilde, som i enkelte tilfeller utvides av gjestemusikeren Julian Siegel.

Med tenorsaksofon og ikke minst bassklarinett legger han noen Dolphy-riktige mørke strøk til musikken.

«Sense»

Eldbjørg Raknes

3 1 6
Plateselskap:

Myrecordings/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Empirical er mer jazzorientert og utfordrende enn ung britisk popjazz av typen Neil Cowley Trio eller Jamie Cullum og «Out 'n' In» gjør Empirical til den mest spennende britiske jazzeksporten på lenge.

DA The Core spilte på Nasjonal jazzscene i januar i år, var bandets første saksofonist, Kjetil Møster, tilbake på scenen sammen med sin etterfølger, Jørgen Mathisen. Også den øvrige originalbesetningen - Erlend Slettevoll (piano), Steinar Raknes (kontrabass), Espen Aalberg (trommer) — var på plass, og nå kommer opptaket fra begivenheten på plate med tittelen «Party».

THE CORE: Stadig sterkt, men svært gjenkjennelig band.
THE CORE: Stadig sterkt, men svært gjenkjennelig band. Vis mer

Den kan tolkes som en beskrivelse, oppfordring eller kanskje aller helst begge deler.

For den som har fulgt The Core gjennom snart ti år, vil «Party» være nok en bekreftelse på at den ekspressive, akustiske arven etter Coltrane-kvartetten har en utmerket forvalter i bandet.

«Sense»

Eldbjørg Raknes

3 1 6
Plateselskap:

Myrecordings/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Likevel — etter et halvt dusin The Core-album er det ikke fritt for at det sniker seg inn en følelse av déjà vu med denne festen, selv den altså har to saksofonister i front.

Møster og Mathisen er begge ganske plasskrevende i spillestilen, men samarbeider lojalt, så i den grad noe er problematisk med «Party», er det ikke besetningen, men snarere en viss mangel på fornyelse av selve uttrykket og låtemateriale. The Core traff i sin tid norsk jazz som en orkan, men vi venner oss til alt og opplever denne gang bandet mer som en frisk bris, om enn stadig med krutt og kuling i enkelte av kastene.

ELDBJØRG RAKNES: Utfordrer, men hvor vellykket?
ELDBJØRG RAKNES: Utfordrer, men hvor vellykket? Vis mer

MED eget plateselskap, eget kunstnerhus, eget materiale og et uttrykk ulikt alt annet har Eldbjørg Raknes tatt jerngrep om sin egen karriere. «Sense», hennes nye album, byr på en vokalkunstner som kompromissløst følger sin indre stemme og later til å ha en like kompromissløs like it or leave it-holdning som markedsfilosofi.

Det er i seg selv beundringsverdig i ei tid der markedstilpasning er opphøyd til noe nær kremmerreligion.

Likevel: Utstyrt med stemme, live sampling og noe perkusjon har Raknes og medprodusent Stian Westerhus signert ei plate som nok vil fortone seg som en 35 minutter lang utfordring til de flestes musikkoppfatning, min egen inkludert. Enkelte forløp finner en viss resonansbunn, men «Sense» inneholder flere som iallfall foreløpig make no sense for meg.

Jeg sliter rett og slett med å få tak i både innhold og formidlingsmåte, men fornemmer en konsekvens i uttrykket som gjør at jeg inntil videre gladelig aksepterer at problemene er mine og ikke nødvendigvis hennes.