KJØPER FROGNER KINO: Jan Vardøen vil vise klassikere og barnefilm på nyervervede Frogner Kino. Her er han i en litt større kinosal enn den han nå skal styre med. Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
KJØPER FROGNER KINO: Jan Vardøen vil vise klassikere og barnefilm på nyervervede Frogner Kino. Her er han i en litt større kinosal enn den han nå skal styre med. Foto: Erlend Aas / NTB ScanpixVis mer

Uten de lokale entreprenørene blir Oslo en flyplass

Den nyslåtte kinoeieren Jan Vardøen bør berømmes

Kommentar

Så blir det levende bilder å se på Frogner kino. Utelivsentreprenør og filmskaper Jan Vardøen har kjøpt det klassiske lokalet i Frognerveien, for å drive kino der. Men ikke alle synes det har skjedd på rett vis. Aksjonsgruppen Frogner Kino Grendehus ville ha et, nettopp, grendehus i lokalene i kommunal regi, og anklager Vardøen for å ha kuppet prosessen.

Vardøen ønsker å drive med nettopp det bygget er regulert til, og som er nært beslektet med kulturaktivitetene aksjonsgruppen så for seg. Derfor er det nærliggende å tenke at den største forbrytelsen hans er å være en energisk privat aktør. Reaksjonene mot ham minner om en manglende forståelse for den rollen små, privat eide enheter spiller i en by.

For byer flest blir mer attraktive ved at innbyggere og tilreisende møtes av en miks i gatene. God bystemning skapes blant annet av blandingen av kjente og ukjente navn, av de som kan tilby det du visste om fra før og de som kan tilby noe du bare finner akkurat der, og kanskje ikke visste du ville like. Magasingründeren Tyler Brûlé, som står bak tidsskrifter som Wallpaper og Monocle og som har overoppsynet med sistnevntes kåringer av verdens mest levelige byer, legger vekt på nettopp dette trekket: Både globale merkevarer og lokale tradisjoner og historie bør være synlig til stede i en velfungerende by. Det siste er ofte representert gjennom små, selvstendige butikker, cafeer, klubber eller kulturtilbud, som godt kan romme varer eller opplevelser fra verden vide, men innenfor en ramme som er særegen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som investerer i slike steder, må verdsettes. Hvis de ikke er der, får man en by som er som en stor flyplass, et pregløst konsumområde der det ikke er noen vesensforskjell på å være i Hamburg eller Hong Kong. Mange norske byer har beveget seg vel langt i denne retningen. Så er vi da også et land som ikke er særlig gjestmildt overfor entreprenører som ønsker å holde seg på en liten og lokal skala: Det er rett og slett for få folk til å holde mindre geskjefter i gang, også i hovedstaden.

Det skaper en fare for kvasimonopoler i markeder som er for små til at to eller flere større aktører synes det er bryet verd å delta. I Oslo er Nordisk Film Kino i praksis eneveldige på kinomarkedet. Uavhengig av hvor opplyst eneveldet måtte være, er ikke dette noen heldig situasjon. Det er et udiskutabelt gode for Oslos befolkning at de kan finne kinoprogrammer lagt opp etter litt andre retningslinjer andre steder, på Cinemateket, på det nye kinotilbudet på Kunstnernes Hus, eller, snart, hos Jan Vardøen.

Vellykkede entreprenører som Vardøen har, og må ha, en finger på den kulturelle pulsen og en finger på kalkulatoren. Det er en kombinasjon av egenskaper som ikke uten videre kan etterapes av en aksjonsgruppe. Nå velger han å bruke den i overensstemmelse med byantikvarens bud og på en måte som kan komme svært mange til gode. Det bør han berømmes, ikke bebreides for.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook