TEATER: Hm. Måtte det virkelig tre teatre til for å få til dette? Trøndelag Teater, Teatret Vårt i Molde og Nord-Trøndelag Teater har alle gitt et lite puff til «Helg», turnéforestillingen for to personer som er ført i pennen av Torvald Sund. Den forener lokalhistorie og kammerspill i en kombinasjon som gjør at ingen av delene fungerer.

Skrik og gråt Det er midten av sekstitallet, og fiskebåtene finner ikke sild. Fiskeren Bjørn (Hallbjørn Rønning) får uventet sin første frihelg på tre måneder, noe som kommer vel så brått på kona Margit (Wenche Strømdahl). Hun tar brevkurs og drømmer om utdannelse og hadde ikke tenkt å bruke akkurat denne helgen på å steke biffkaker og vaske skjorter. Og så er det en sønn, og han har det heller ikke så greit. Og så er det en fortid med mørke flekker som skal behørig frem i lyset. Det skal bli anledning til både skrik og gråt.

Passelig garvet Hovedproblemet med «Helg» er teksten. Bjørn og Margit forteller og forklarer så fryktelig mye. De avbryter krangler, kamper og forsøksvise ømme øyeblikk for å vende seg ut mot salen og gjøre rede for hva de frykter og ønsker. Slik blir dette en forestilling på ett plan, uten undertekst.