IKKE SAMMEN: Den oppstykkede, overforklarende teksten til «Helg» gjør at fiskerne Bjørn (Hallbjørn Rønning) og kona Margit (Wenche Strømdahl) ikke får være i øyeblikkene sammen. Foto: GT Nergaard/Trøndelag Teater.
IKKE SAMMEN: Den oppstykkede, overforklarende teksten til «Helg» gjør at fiskerne Bjørn (Hallbjørn Rønning) og kona Margit (Wenche Strømdahl) ikke får være i øyeblikkene sammen. Foto: GT Nergaard/Trøndelag Teater.Vis mer

Uten dybde

Som en sildebåt driver «Helg» rundt på overflaten.

TEATER: Hm. Måtte det virkelig tre teatre til for å få til dette? Trøndelag Teater, Teatret Vårt i Molde og Nord-Trøndelag Teater har alle gitt et lite puff til «Helg», turnéforestillingen for to personer som er ført i pennen av Torvald Sund. Den forener lokalhistorie og kammerspill i en kombinasjon som gjør at ingen av delene fungerer.

Skrik og gråt
Det er midten av sekstitallet, og fiskebåtene finner ikke sild. Fiskeren Bjørn (Hallbjørn Rønning) får uventet sin første frihelg på tre måneder, noe som kommer vel så brått på kona Margit (Wenche Strømdahl). Hun tar brevkurs og drømmer om utdannelse og hadde ikke tenkt å bruke akkurat denne helgen på å steke biffkaker og vaske skjorter. Og så er det en sønn, og han har det heller ikke så greit. Og så er det en fortid med mørke flekker som skal behørig frem i lyset. Det skal bli anledning til både skrik og gråt.

Passelig garvet
Hovedproblemet med «Helg» er teksten. Bjørn og Margit forteller og forklarer så fryktelig mye. De avbryter krangler, kamper og forsøksvise ømme øyeblikk for å vende seg ut mot salen og gjøre rede for hva de frykter og ønsker. Slik blir dette en forestilling på ett plan, uten undertekst.

Martin Lindes rene scenografi bygger opp under problemet: Den består av tre sirkelformede, hvite forhøyninger, to av dem forbundet av en liten. Symbolikken er klar. Ektefellene lever i hver sin verden. Men effekten er uheldig: Også fysisk holdes de to adskilt, i for stor grad. Rønning trenger bare å bite kjevene sammen for å se passelig garvet og plaget ut, og Strømdahl kan kalle moderlig bekymrede tårer frem i øynene på et øyeblikk. Men det hjelper lite når de ikke får være i øyeblikket sammen, med hverandre.

Som en sildebåt
Det er synd, for det er potensielt interessante temaer Sund tar opp. Hva slags plass og autoritet i hjemmet har en far som er på sjøen mesteparten av tiden? Hva skjer i et ekteskap når den nye tiden har mer bruk for hennes evner og interesser enn for hans? Dessverre kommer vi aldri inn og ned i disse problemstillingene.

Som en slidebåt driver «Helg» rundt på overflaten av nordvestlandshavet. Den får ikke tak i det som skimrer under.