Uten en tråd

Nesten alle strippefilmer spilles ut mot et bakteppe av økonomisk krise. Slik er det også med «Magic Mike».

LITT SELVBIOGRAFISK: Erfaringene til hovedrolleinnehaver Channing Tatum er blant det som ligger til grunn for strippefilmen «Magic Mike», som også er en kommentar til den økonomiske krisen i USA.
LITT SELVBIOGRAFISK: Erfaringene til hovedrolleinnehaver Channing Tatum er blant det som ligger til grunn for strippefilmen «Magic Mike», som også er en kommentar til den økonomiske krisen i USA. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Alle økonomiske krisetider får sin stripperfilm. «Magic Mike», som har norsk kinopremiere denne uken, handler om mannlige strippere som går inn i eller prøver å komme seg ut av et omdiskutert yrke mot et bakgrunnsteppe av pengeproblemer og arbeidsledighet.

Fra før har vi fjasefilmen «Flashdance» (1983), der Jennifer Beals spiller en sveiser og semistripper som prøver å bli tatt alvorlig både av sjefen som flørter med henne og ballettdanserne som forakter henne, mens Reagan-administrasjonen gjør livet vanskeligere for henne og alle andre uten penger og utdannelse. Kalkunen «Striptease» (1996) handler om en alenemor som kaster av seg både plagg og prinsipper for å tjene penger og få omsorg for datteren. Uavhengig av den mildt sagt varierende kvaliteten har filmene til felles at de skildrer kroppslig overlegenhet og økonomisk maktesløshet. De avkledde hovedpersonene dyrkes så lenge rampelyset er på dem. Utenfor er de ubemidlede og uten muligheter. De fleste av dem skjønner at de må prøve å hoppe av scenen før de blir skubbet av den. Men ikke alle.

«Magic Mike» er den beste og mest gjennomtenkte av filmene, en godlynt og glinsende underholdningsfilm som lar alvoret så vidt skimtes gjennom lagene med babyolje. Filmen er et produkt av erfaringene til hovedrolleinnehaver Channing Tatum, som hadde kveldsjobb som stripper før han ble skuespiller, og regissør Steven Soderberghs nese for å pare underholdning med subtil samfunnskritikk.  

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer