BRYTE NED: Vi må bryte ned sosiale barrierer som forteller ungdom at det ikke er maskulint å søke seg til «myke» yrker, mener artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock / Lighthunter 
BRYTE NED: Vi må bryte ned sosiale barrierer som forteller ungdom at det ikke er maskulint å søke seg til «myke» yrker, mener artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock / Lighthunter Vis mer

Debatt: Feminisme

Uten feminisme taper menn

Vi må arbeide for å få flere gutter til å søke seg mot karrierer innen omsorg, helse, oppvekst og service. 

Meninger

Vi lever i ei brytningstid. Verden preges både av store klima- og miljøforandringer og en rivende teknologisk utvikling. Det snakkes om «delingsøkonomi» og en «fjerde industriell revolusjon». Nye forretningsmodeller muliggjøres av internett og omfattende automatisering og robotisering.

Teknologien vil endre arbeidslivet dramatisk. På mange måter til det bedre: Vi kan bruke den til å gjøre ting mer effektivt, transportere oss smartere, redusere matsvinn og øke graden av samarbeid og deling. Dette kan lette belastningen på livsmiljøet, og er et gode.

Men i arbeidslinjesamfunnet finnes det en skyggeside: Hvordan skal det bli nok jobber?

En rapport skrevet for Kunnskapsdepartementet viser at en av tre jobber i Norge kan bli automatisert i tiårene framover. Lavtlønnede jobber som krever lite formell kompetanse er mest utsatt. Stanford-forsker Vivek Wadhwa spår ei framtid uten jobber – hvor roboter erstatter menneskelige arbeidstakere i alle sektorer.

Men hva skjer i overgangen? Drosjesjåfører er sure på Uber – hva skjer når førerløse biler gjør sjåfører overflødige? Trafikksikkerhet alene taler for ikke å motarbeide dette. Men hva skal de arbeidsledige sjåførene gjøre?

Det vil fortsatt være mennesker i arbeidslivet om 20 år. Men Wadhwa mener at disse vil være en liten «overklasse» av arbeidstakere, med spesiell kompetanse som ikke lett kan erstattes av maskiner. Hvor mange tidligere drosjesjåfører får plass i denne gruppen?

Vi risikerer å forvise store grupper til ei framtid i utenforskap om vi ikke er forutseende. Mange av de utsatte yrkene er mannsdominerte, og gutter gjør det systematisk dårligere i skolen enn jenter. Derfor kan vi ende opp med en stor andel ufrivillig ledige menn, når de lavthengende fruktene forsvinner fra arbeidsmarkedet.

Arbeidsløse menn har en overdødelighet på 30–50 prosent. Depresjon og selvmord er vanligere blant ledige menn enn blant kvinner. Sinte menn som tiltrekkes høyreekstreme miljøer har ofte til felles at de er på vei nedover i klassehierarkiet: Fedrene var godt betalte, sønnenes framtid ligger i proletariatet. Nå trues selve proletariatet av teknologien.

Vil alle marginaliserte menn på vei ned den sosiale rangstigen finne sin plass i delingsøkonomien, bli selvstendig næringsdrivende og forsørge seg med en app? Kanskje noen. Men jeg spår at såpass mange vil falle utenfor at vi får økt sosial uro, også i Norge.

For å motvirke dette, må vi: (1) Sikre alle en utdanning som forbereder for et liv preget av omstilling, og (2) arbeide for å få flere gutter til å søke seg mot karrierer innen omsorg, helse, oppvekst og service. Guttene må inn i sektorer mer orientert mot det medmenneskelige, som er mindre sårbare for automatisering.

Derfor må vi bryte ned sosiale barrierer som forteller ungdom at det ikke er maskulint å søke seg til «myke» yrker. Press knyttet til kjønnsidentitet gjør det vanskelig for gutter å velge f.eks. helsefag. Samfunnet må gi større rom til dem som vil bli sykepleiere, pedagoger, barnehagelærere, terapeuter og sosionomer.

Vi trenger en skole- og oppvekstpolitikk som utjevner kjønnsforskjeller.

Alle som jobber med barn må kunne anlegge et kritisk perspektiv på sosiale normer knyttet til kjønn og identitet. Vi må tøyle de kommersielle kreftene som nører opp under utdaterte stereotypier, bl.a. ved å regulere reklame strengere.

Vi må satse på gode rekrutteringsprosjekter som «Menn i helse» i flere sektorer. Skolen må finne riktig balanse mellom teori, praksis og kreativitet, i læreplan og pedagogikk, slik at vi får fram det beste i alle – uavhengig av hvilke sosiale strukturer som trekker elevene i den ene eller andre retningen.

Patriarkale strukturer bidrar ikke bare til at menn dominerer i samfunnet, men binder også mange gutter til kjønnsmasten. Når robotene alt har kommet, er det for sent.

Derfor er den feministiske kampen mot frihetsberøvende kjønnsnormer fortsatt viktig, og stadig mer relevant.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook