Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Uten glød

Tempoløst, temperaturløst, glansløst og begivenhetsløst: «Around The Sun» er R.E.M.s mest uengasjerende plate.

CD: Selv de svakeste platene i R.E.M.s 21 år lange platekarriere har hatt sine høydepunkter. «Lifes Rich Pageant» (1986) har den stadig like blendende diamanten «Fall On Me». «Monster» (1994) har «What's The Frequency, Kenneth» og «Bang And Blame», og kompenserer noe av sin øvrige låtsvakhet med en undervurdert, fuzzy energi og råskap. «Up» (1998) - det første albumet uten trommis Bill Berry - er det eneste som kan måle seg med «Around The Sun»s begivenhetsløshet. Det er lov å være skuffet.

Lite gripende

Og kanskje man blir ekstra streng og ekstra skuffet når et så vidt pålitelig og katalogsterkt band som R.E.M. (de selger ut 60 000 konsertbilletter i Norge på no time ) leverer fra seg noe sånt.

Det var noe foruroligende tamt og uengasjerende over førstesingelen «Leaving New York», men fallet er stort fra en enkelt singlebom til en monoton midtempo-maraton som dette.

Her glir den ene låta over i den andre, her er knapt noe å gripe tak i, langt mindre noe som griper deg . Michael Stipe, vanligvis en magnet av en vokalist, er sjeldent ukarismatisk her, arrangementene er for så vidt forseggjorte, men samtidig tannløse, snille, sløve, stillestående.

Det må letes med lupe etter noe som kan likne på høydepunkter. Singelen og åpningssporet «Leaving New York» viser seg nifst nok å være blant platas bedre spor. «The Outsiders» med rapperen Q-Tip bryter litt mot intetsigenheten. «Aftermath» er grei, knapt noe mer. Det er med andre ord lite her som fortjener å ta opp plass på iPod-en din, langt mindre å snike seg inn i R.E.M.s «best of»-sjikt. Synd, men sant.

Så hvor har det gått galt denne gangen?

Suksessoppskriften

Har R.E.M. glemt hvordan gode låter blir til? Har de glemt at noe av nøkkelen til deres mange albumsuksesser har vært dynamikk, tempo og klassiske ballader, generell temperatur og variasjon?

Er det så vanskelig å være R.E.M. uten Bill Berry?

Snakker vi musikalsk midtlivskrise? Snakker vi idétørke? Snakker vi kunstnerisk kollaps?

Snakker vi begynnelsen på slutten, eller et nødvendig bunnpunkt for at R.E.M. atter skal kunne reise seg til gamle høyder?

En arbeidsulykke?

Vi vet at arbeidsulykker kan ramme helter/genier, jamfør Bob Dylan og Neil Youngs 80-tall og Bruce Springsteens ujevne 90-tall. Og de rammer ekstra hardt, og synes ekstra godt, fordi kataloghøydepunktene deres skinner så sterkt.

I glansen fra «Murmur», «Reckoning», «Automatic for the People» og «New Adventures In Hi-Fi» - selv i lyset fra en ellers ujevn plate som den tre år gamle forgjengeren «Reveal» - framstår «Around The Sun» uten glød, uten noe som helst av det som har gjort oss til R.E.M.-elskere.

Som sagt: Det er lov å være skuffet.

«Around The Sun» slippes mandag 4. oktober.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media