En av mine beste venner på Gaza, en doktor på den Muslimske Universitetet i Gaza by, er med å organisere den store marsjen hver fredag. Den startet 30. mars og slutter 1. juni.

Han understreker at det er sivilsamfunnet som protesterer individuelt. Folk fra alle samfunnslag stiller opp. Foreløpig har de klart å unngå at Hamas, Jihad og al-Qaida har sendt raketter mot Israel.

Verden har vært vitne til hvordan israelske militære skyter med skarpt mot forsvarsløse demonstranter. Min venn sier at nå har ungdommene fått noe å slåss for inne i buret sitt, innestengt, okkupert og uten sjanse til å velge hva slags liv de vil leve.

Uri Avnery, grunnlegger av Gush Shalom fredsbevegelse, skriver 19. mai at endelig har palestinerne på Gaza gjenvunnet sin nasjonale stolthet.

De minner verden om al-Nakba, den palestinske katastrofen i 1948, da 531 landsbyer ble ødelagt og nesten 800 000 innbyggere ble fordrevet fra sine hjem. Mange av dem flyktet til Gaza.

De håper at verden endelig skal vende blikket mot det som skjedde fra britene bestemte seg å forlate Palestina i februar 1947 til 1949.