Uten hode og hale

Gaarder pirrer lesernes fantasiverden i en lettslukt bok.

«Sofies verden» imøtekom åpenbart et verdensomspennende behov for å få presentert filosofihistorien i light- versjon, tilsatt en dæsj fiksjon for å gjøre d'herrer Aristoteles og Kant enda en tann mer appetittlig. Men det forklarer ikke alt. For Gaarder har ikke vært alene om å begi seg ut på den galeien. Ingen har imidlertid vært i nærheten av hans suksess. Så det må finnes et trylleformular innebygd i hans bøker som har fått berget til å åpne seg i lesernes hjerter, rent bortsett fra at den videre seiersgang lar seg forklare ut fra den kjente regelen om at suksess er den sikreste veien til ytterligere suksess.

Pirrer fantasien

Gaarders siste roman aktualiserer denne problemstillingen, for den er skrevet over samme lest som hans tidligere suksesser. Den har alle de ingredienser som skal til for å sette lesernes fantasi i sving. Og jeg tror det er nettopp det det handler om. Det er ikke primært lesernes behov for kunnskap og erkjennelse Gaarder kommer i møte. Det er vår fantasiverden han pirrer. Det er våre spekulasjoner i møtet med tilværelsens mysterier, de ytterste spørsmål, han nører opp under.

Og fantasi er det ingen mangel på der i gården. Det er selvfølgelig et pre for en forfatter. I sitt spill med myter og sagn, i sin fascinasjon av dunkle sammenhenger, i sin avvisning av et snevert positivistisk verdensbilde, i sin åpenhet overfor nye (kvasi)vitenskapelige og mer eller mindre spekulative teorier har han en god del til felles med forfattere som Bringsværd, Nygårdshaug og Kjærstad. Alt dette er vel og bra, men i «Maya» mikser Gaarder dette sammen på en måte som sett fra en (snever) litterær synsvinkel slett ikke er uproblematisk.

Millenniumbevisst

Gaarder kjenner sin besøkelsestid. «Maya» er en uhyre millenniumbevisst roman. For å understreke dette har han lagt deler av handlingen til den lille Fiji-øya Taveuni, som ligger på den såkalte datolinja, dvs. at de som oppholder seg her, er de første som går inn i det nye årtusenet. Her har Gaarder samlet noen av de viktigste personene: en engelsk forfatter, en norsk evolusjonsbiolog, et gåtefullt spansk ektepar. Med disse som hovedaktører har han spunnet en historie om kjærlighet og om tap av ektefeller og barn som på sin side er skrevet inn i noen mytiske mønstre som igjen er overleiret med metaevolusjonistiske spekulasjoner av mer eller mindre substansiell art der vitenskapelige teorier omkring menneskeartens oppståen og universets tilblivelse mikses sammen med de ovennevnte sagnhistoriene.

I tillegg trikses det med de ulike fiksjonsnivåene i beste (eller verste) 80-tallsstil. Store deler av romanen er formet som et brev fra evolusjonsbiologen til hans spanske kone som har flyttet fra ham, et brev som angivelig skal være skrevet i løpet av et par dager, men som etter hvert viser seg å være oppdiktet av den engelske forfatteren, eller hvordan det nå henger sammen. Slik kommer romanen til å anskueliggjøre det problematiske ved Gaarders skriveprosjekt: å integrere filosofisk og naturvitenskapelig kunnskap i et fiksjonsunivers som i seg selv skulle reflektere de usikkerhetsrelasjonene og den gåtefullheten som er knyttet til de tankene som framsettes.

Underholdning

Resultatet er i og for seg underholdende nok, og man griper seg stadig i å imponeres over Gaarders fabulerende evner. At romanen gir stoff til ettertanke, skal heller ikke benektes, men nettopp fordi det hele er sauset inn i en popmetafysisk sjargong og et mondent la-oss-sette-oss-ned-og-tale-sammen-om-disse-grunnleggende-problemene-språk, enten vi nå befinner oss på en eksotisk stillehavsøy eller et hotell i Spania, går disse tankene hurtig fløyten. Et glatt og friksjonsfritt språk på jevnt business lounge- nivå gjør også sitt til at boka rent litterært sett ikke er mye å skrive hjem om.

«Maya» mangler hode og hale og glir nettopp derfor lettere ned. Og jeg tror trygt at forlag og forfatter kan gratulere hverandre med en ny salgssuksess.

JOSTEIN GAARDER har skrevet en lettspist roman, ifølge vår anmelder. Han spår Gaarder nok en suksess.