FRAMTID I NORD: - Det blir stadig tydeligere at Nord-Norge er landets fremtidige vekstmotor. De tre nordligste fylkene har rik tilgang på naturressurser, nærmest utømmelige kilder til energi og store uutnyttede arealer, med tilhørende muligheter for bærekraftige og lønnsomme arbeidsplasser og eksportinntekter, skriver Sigrid Hagerup Melhus. Her fra Moskenesøya i Lofoten.  
FRAMTID I NORD: - Det blir stadig tydeligere at Nord-Norge er landets fremtidige vekstmotor. De tre nordligste fylkene har rik tilgang på naturressurser, nærmest utømmelige kilder til energi og store uutnyttede arealer, med tilhørende muligheter for bærekraftige og lønnsomme arbeidsplasser og eksportinntekter, skriver Sigrid Hagerup Melhus. Her fra Moskenesøya i Lofoten.  Vis mer

Uten kompetanse, ingen verdiskaping i Nord

Nord-Norge kan bli hele Norges næringslokomotiv, men dagens lave kompetansenivå står i veien. Her er fem tiltak for mindre frafall og bedre skole i Nord-Norge.

Meninger

Norsk økonomi er i en formidabel omstilling. Mens utsiktene til fremtidige inntekter er usikre, er det et stadig større press på utgiftssiden. Vi trenger nye næringer og bedrifter som gir oss inntekter til å finansiere vår felles velferd, og det blir stadig tydeligere at Nord-Norge er landets fremtidige vekstmotor. De tre nordligste fylkene har rik tilgang på naturressurser, nærmest utømmelige kilder til energi og store uutnyttede arealer, med tilhørende muligheter for bærekraftige og lønnsomme arbeidsplasser og eksportinntekter. Potensialet for vekst er grundig beskrevet gjennom en rekke analyser fra konsulentmiljøer, politiske dokumenter, og presentasjoner på næringskonferanser. Men hva må til for å komme fra beregninger og festtaler til faktiske arbeidsplasser og eksport? Den største utfordringen til Nord-Norge er ikke næringspolitikken. Det er utdanningspolitikken.

Frafall fra videregående er et velkjent problem, og andelen som gjennomfører videregående på normert tid eller innen fem år er lavest lengst nord i Norge. Utfordringen med frafall og dårlige resultater kommer dessuten til å bli mye større i en nær framtid, med omfattende digitaliseringen av arbeidslivet. Ny teknologi stiller krav til ny kompetanse gjennom hele yrkeskarrieren, og her starter Nord-Norge langt bak startstreken.

Tankesmien Agenda foreslår en regional storsatsing på utdanning og kunnskap for dagens barn og ungdom i de tre nordligste fylkene. En slik storsatsing vil være det viktigste tiltaket som kan gjennomføres lokalt og regionalt for å sikre fremtidig verdiskaping nasjonalt. De tre nordligste fylkene skal være Norges hovedarena for barnehage- og skoleutvikling. Det er her vi bør lokalisere forskningsprosjekter på læring, og det er vi bør prøve ut innovative politiske tiltak innen skole og barnehage først.

Vi vet fra tidligere at en av de viktigste forklaringene for barns prestasjoner og gjennomføringsgrad i skolen er hvorvidt barnas foreldre har høyere utdanning. I Nord-Norge har en lavere andel av befolkningen høyere utdanning, sammenlignet med resten av landet. Fra forskningen vet vi også at frafall i videregående skole henger sammen med ungdommens kunnskapsnivå før de begynner i den videregående opplæringen. Tidlig innsats er avgjørende, og mestring og læring starter allerede i barnehagen.

Som på så mange andre politikkområder finnes det ingen «quick-fix». Men det er mye vi har gode grunner til å tro at fungerer. Her er fem helt konkrete og gjennomførbare forslag for mindre frafall og bedre resultater i skolene i Nord-Norge:

Forslag 1:

Halvparten av ansatte i barnehagene i Nord skal være barnehagelærere. Forskningen er klar på at flere barnehagelærere gir bedre barnehager, og at personalets kompetanse er den enkeltfaktoren som har størst betydning for den pedagogiske kvaliteten i barnehagen. Stortinget har allerede vedtatt en bemanningsnorm i barnehagene senest i 2020, men det mangler foreløpig en plan for flere barnehagelærere. De nordligste fylkene bør gå foran, og implementere anbefalt politikk fra fagmiljøer før resten av landet med en bemanningsnorm og pedagognorm.

Forslag 2:

Ettergi studielån til a) barnehagelærere som jobber i barnehagene i regionen, og b) lærere med fullført mastergrad som underviser i grunnskolen/videregående skole. Forutsetningen for å få ettergitt studielån etter denne modellen for yrkesgruppene er at de arbeider i Nordland, Troms og Finnmark i 5 år eller mer. Vi vet fra forskning på læring blant barn og unge at lærerens kompetansenivå er av stor betydning for elevens undervisningsutbytte. Ordningen vi foreslår vil utvide den allerede eksisterende ordningen til lånekassen om nedskriving av for personer med høyere utdanning som bor og arbeider i Finnmark eller utvalgte kommuner i Nord-Troms.

Forslag 3:

Regionale tiltak for å garantere lærlingplass til yrkesfagelever, eller alternative utdanningsløp i skolens regi for å gi fagbrev når det mangler læreplasser. Det nord-norske og norske næringslivet trenger fagarbeidere i tiårene fremover, men mange elever i yrkesfaglig utdanning opplever at de ikke får lærlingplass. Overgangen fra skole til opplæring i bedrift har vist seg å være spesielt problematisk, og for flere yrkesfaglige retninger er frafallet størst mellom 2. og 3. året, når elevene skal ut i lære.

Det er dramatisk. Agenda har intervjuet en rekke personer fra Industrien i Nord. Flere peker på mangel på kompetente fagarbeidere, og mener frafallet i videregående skole er en stor utfordring for deres muligheter til å vokse. Å sikre at ungdommene i Nordland, Troms og Finnmark gjennomfører yrkesfaglig utdanning med lærlingplasser bør være en kjernesak.

Forslag 4:

Øke samarbeidet mellom næringslivet i nord og ungdomsskolen/videregående skole. Slik kan vi gi praktisk læring og problemløsning på tvers av fag. Ludvigsen-utvalget har tatt til orde for mer problemløsende og tverrfaglig læring i den norske skolen. Dette bør skje i tett samarbeid med lokale virksomheter. Tettere koblinger mellom skole – fra barneskole til videregående - og industrimiljøer kan styrke opplæringen og motivere flere i sine yrkesvalg.

Forslag 5:

Vi trenger langt flere korte moduler som gjør det mulig å kombinere utdanning med jobb. Vi vet at i framtida vil arbeidslivet trenge langt større grad av veksling mellom arbeid og utdanning. I Nord-Norge bør man derfor styrke og institusjonalisere læring for voksne. En metode er regionale læringsfabrikker der næringsliv og utdanningsinstitusjoner samarbeider om å utvikle kompetansebyggingsopplegg, gjerne sammen med universitetene. De offentlige utdanningsinstitusjonene bør særlig utfordres på tilrettelegging av dette, og bør pålegges å utvikle korte moduler tilrettelagt for folk i arbeid.

Alle forslagene krever langsiktige investeringer, tøffe prioriteringer og hardt arbeid. Men investering i kompetanse vil lønne seg.

Klyv berg og se mot nord, skrev Rolf Jakobsen i et dikt. I skolesektoren har de nordligste fylkene store fjell å bestige, og det vil kreve ressurser og innsats for å få det til. Men klarer de det har vi enda flere grunner til å se mot nord. Lykkes man kan skolepolitikken, og satsingen, i de nordligste fylkene kan de også bli et referansepunkt og forbilde for resten av skole-Norge.