Uten nåde i Stockholm

Krim med enda en vri på Palme-mordet.

BOK: I serien «Stockholm Noir» tar den svenske advokaten Jens Lapidus oss med inn i en brutal og nådeløs verden, preget av vold, dop og hevn. Historien i «Aldri fucke opp» fortelles gjennom tre personer: en politimann, en ekssoldat og en ung, svenskirakisk mann.

Sosialrealistisk

Lapidus debuterte i fjor med «Cash», også den fortalt gjennom tre forskjellige stemmer og også den lagt til en verden som moralsk og lovmessig sett opererer etter helt egne regler. «Aldri fucke opp» er klassisk sosialrealistisk svensk krim, her finnes spor av både Sjöwall &Wahlöö og Leif G.W. Persson, men boka tar også opp svenskenes største krimgåte: Hvem drepte Olof Palme?

De tre hovedpersonene lever i hver sin verden. Selv om dette uomtvistelig er Sverige på 2000-tallet, opplever de virkeligheten på svært forskjellige måter. Mahmud al-Askori har sittet inne, og er strengt tatt ikke interessert i ni-til-fire-Sverige, som han så foraktelig kaller det. Politimannen Thomas Andrén oppdager at han blir motarbeidet under etterforskingen av et drap, og tar seg deltidsjobb som sikkerhetsvakt for en gangster. Og leiesoldaten Niklas Brogren lider av alvorlige vrangforestillinger, men han avviser enhver form for hjelp – før han går i gang med å rydde opp i samfunnet.

Påklistret

Ikke uventet ender «Aldri fucke opp» med at de tre verdenene kolliderer, og veien dit byr på både skremmende og ubehagelig lesning. Jens Lapidus skriver med et svært direkte språk, og det virker som han har veldig god oversikt over Stockholms kriminelle miljøer og sjargong. Boka gjør sterkt inntrykk, ikke bare fordi den er spennende, men mest fordi den er troverdig.

Men når alt kommer til alt, tar Lapidus kanskje litt for hardt i når han også presterer å bringe Palme-drapet inn i handlingen. Det blir litt påklistret, og boka ville antakelig ha klart seg fint uten akkurat denne tråden i intrigen.