Uten omsorg

Rystende om kjærlighet og kynisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: «Oasen» er en kjærlighetsfilm som aldri kunne ha vært laget i Hollywood. I likhet med flere nyere koreanske filmer tar den overhodet ikke hensyn til publikums smak.

Lee Chang-dongs prisbelønte film oppleves som et knyttneveslag i magen, men man kan bli forlegen av å spørre seg om hvorfor filmen sjokkerer.

Fordi den viser en sterkt handikappet jente - Gong-ju er spastisk og forvridd av cerebral parese - som har et kjærlighetsforhold til en psykisk utviklingshemmet gutt, Jong-du?

Deres første møte innledes med at han nesten voldtar henne, men hun er kontaktsøkende der hun bor helt alene i sparsomme omgivelser. Hennes bror og svigerinne har dumpet henne og betaler en ørliten sum for at naboene skal komme med mat til henne.

Jong-du er nettopp sluppet ut av fengsel etter å ha sonet en dom for uaktsomt bildrap. Han er asosial og hyperaktiv. Mens han satt inne, flyttet familien hans uten å gi ham den nye adressen. Han er familiens svarte får, men besatt av en type uskyld som f.eks. får ham til å oppsøke offerets etterlatte, som altså viser seg å være Gong-ju.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer