- Uten opera blir vi en cowboy-nasjon

Det var regjeringspartiene som sto for arrangementet, og om hensikten var å overbevise tvilende stortingsrepresentanter var seminaret en fiasko fra ende til annen. En SV'er viste seg (men forsvant fort), mens ingen av representantene fra verken Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet viste interesse.

- Se til Berlin

For oss andre ble det dog opplysende og interessante timer.

Erik Rudeng anla stort perspektiv på sin innledning.- Operaen må ses i et nasjonalstatlig perspektiv - et perspektiv som til nå har vært fraværende i debatten, sa han. - Erfaringene fra EU viser at ivaretakelsen av kulturelle idéer også i mellomstatlige sammenslutninger forblir et nasjonalt anliggende. Frie grupper og mindre etablert kunst er vel og bra, men intet kan konkurrere vekk de Store Nasjonale Institusjonene, sa han og henviste til utviklinga i Berlin.

Han mente vår kolonistatus og unionen med Sverige hadde påført oss 200 års forsinkelse i vår konstitusjonelle utvikling.

Norge - en cowboy-nasjon?

- Vi har en arena som kan ta i mot Spice Girls, men ingen som kan yte en internasjonal operaoppsetning rettferdighet. Om vi ikke får en ende på disse triste tilstander, vil det uungåelig føre oss inn i en tilstand som parveny-nasjon, en cowboy-nasjon, sa Rudeng - og mante fram et marerittbilde:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Om vi ikke nå handler, risikerer vi at vi i 2006 sitter med et halvferdig operabygg som av politiske årsaker konverteres til verdens flotteste sykehjem med enerom, tordnet han, og la til at operadebatten var et nirvana for høyrepopulistiske demagoger.

Han avslutta med å legge vekt på nettopp året; 2005.

- 1905 var viktig for Norge. Det var da vi la grunnlaget for fredstradisjonen, fredlig konfliktløsning. Dette var også årsaken til at det norske storting ble tildelt ansvaret for å dele ut Nobels fredspris. Det er således viktig å fastholde tradisjonen fra 1905. Hvordan kan vi bedre markere dette enn ved å få reist seriøsitetens storstue?

Bjørvika dyrere

Fiolinisten Ole Bøhn fortalte om de kummerlige forholdene for operaens dansere og musikere, om hvordan de var nødt til å ta i bruk nattklubber og Frelsesarméens lokaler til øvingsformål.

Professor ved arkitekthøgskolen, Carl Otto Ellefsen, ga en balansert framstilling av fordeler og ulemper ved begge alternativ, og konkluderte omtrent slik:

- Det er mulig å reise en flott opera både i Bjørvika og på Vestbanen, men jeg tror vi må se det som sannhet at Bjørvika blir noe dyrere, likeså at Bjørvika-alternativet ikke kan ferdigstilles til år 2005.

Byutvikling?

Arkitekt Nils A. Torp tok klar stilling for Bjørvika, og mente vi ikke måtte forhaste oss i en så viktig byggesak.

- Bjørvika er hovedstadens klart mest sentrale strøk, sa han, og mente Gardermoen hadde avgjort hvor byen ville utvikle seg i overskuelig framtid. Hans bror, Fredrik A. S. Torp, gikk like sterkt inn for Vestbanen.

- Det er typisk norsk å la ting forfalle. Se hvordan stockholmerne kjæler med sine sokler og fortauskanter, hvordan danskene holder orden på sine hageanlegg. Vi nordmenn lar alt forfalle, se på Kvadraturen! Byen vår råtner på rot! Det kommer en tid for Bjørvika, men la oss nå først få orden på det vi har.

Operasjefen, Bjørn Simensen, hadde full forståelse for argumentene om byutvikling rundt Bjørvika, men spurte:

- Kan vi, Den norske Opera, slippe å være en del av akkurat det?

Erik Rudeng spurte til sist:

- Er det tilfeldig at det partiet som er mot opera, også ivrer for det alternativ som krever lengst behandlingstid? Det tror jeg neppe.

Operasaken skal behandles i Stortinget 16. juni.