Uten sans for dimensjoner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DEBATTEN OM

modernisme og nazisme her i avisa har avdekket et overfladisk forhold til fakta. Den har også vist en manglende evne til å se dimensjoner, som slår ut i summariske sammenligninger. Dette er det tradisjon for her til lands, og jeg nevnte et grotesk eksempel med utstillingen «Kunst og Rabbel» i min replikk 14. juni.

Eksil, emigrasjon, flukt og likvidasjon er noen nøkkelord til det som skjedde med kunstnere i de europeiske diktaturene Italia, Sovjetunionen og Tyskland før, under og etter den andre verdenskrig. «New Deal is Jew Deal» het det i anklagene mot president Franklin D. Roosevelt da han ble angrepet for å slippe inn representanter for en skadelig jødisk kultur i USA. Det sier noe om det kontrastenes kulturelle klima som hersket på den andre siden av Atlanteren, og verken surrealisten Max Ernst, Bauhaus-maleren Lyonel Feininger eller den kritiske realisten George Grosz kom inn i USA på noen etnisk kvoteordning.

DET GIKK SÅ

som så med det budskap de fikk «spre», selv for Ernst som ble gift med millionær-galleristen Peggy Guggenheim. I Chamberlains England med avspenningspolitikken overfor Hitler ble en eksilkunstner som østerrikeren Oskar Kokoschka sett på som ei urokråke. Selv om hans beiske billedkritikk av München-forliket i maleriet «Det røde egget» seinere gikk til kunsthistorien. «Modernismen ble ikke forsinket,» hevdet Tommy Sørbø 13. juni. Hans sammenligning mellom naziarkitekten Albert Speers gigantomani og utkastet til Vestbanetomta er helt ute av proporsjon (se illustrasjon).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer