Uten svada

Norsk ræpp som langt på vei innfrir forventningene.

Ræpp på norsk er selvsagt ikke et nytt fenomen. Pinlige Ute Til Lunsj gjorde morsmålsræpp til en skamfull gimmick det tok år å rette opp skadene etter. Morsmålspionerer som Gatas Parlament og Ellers Det prøvde seg med modige utspill på nittitallet - uten at de nødvendigvis klarte å gjøre så mye ut av seg.

Rått og godt

Men söta brors totale ræpp-omvendelse til svensk - og femsifrete salgssuksesser fra morsmålsidealer som Petter - har gitt unge nordmenn blod på tann.

Ved siden av Klovner i Kamp, knyttes det størst forventninger til Fredrikstad-ræpperne Pen Jakkes bisarre hipphopp og den sensasjonelt tøffe nordnorsk-ræppen fra Tungtvann.

Og ræpp på norsk er selvsagt å foretrekke.

Eksempel: «Rått, helt rått, godt og vått som tartar. Jeg setter deg på plass som et pessar. Min stil er krass og hard, som Kenneth Starr i prosedyrene letter jeg på dynene» (fra «Lederne av den nye skolen»).

Unngår svada

«Schwin» innfrir dermed mange av forventningene vi hadde til åpningen av denne andre morsmålsbølgen. For ræpping på norsk krever at man unngår svada. Det har Klovner i Kamp skjønt; utleverende på grensen til det pinlige og akkurat så oppfinnsomt fornærmende som vi hadde håpet på. Aberet er at det ikke alltid backes opp av annet enn standardlydende bass, beats og synth. Det gjelder dessverre for de fleste hipphopp-debutanter, og skyldes blant annet dagens høye prisnivå på samples.