Debatt: Nordisk arbeidsmarked

Uten svensker stopper Norge?

De nordiske landene har ofte fungert som reservearbeidsmarkeder for nabolandene. Historisk sett er det ikke første gang at brå endringer skjer. Det sørgelige er når slikt slår ut for enkeltpersoner.

Det er synd at ikke det nordiske perspektivet reflekteres tilstrekkelig inn i kortsiktig politikk. Når enkeltmenneskers liv blir rammet. I mange tilfeller skjer dette helt sikkert nokså tilfeldig, skriver innsenderen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Det er synd at ikke det nordiske perspektivet reflekteres tilstrekkelig inn i kortsiktig politikk. Når enkeltmenneskers liv blir rammet. I mange tilfeller skjer dette helt sikkert nokså tilfeldig, skriver innsenderen. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer
Meninger

For rundt ti år siden var hovedtittelen i en av bulevardavisene i hovedstaden: «Uten svensker stopper Norge». Dette var like før 17. mai i et Norge med høykonjunktur. Det var jo veldig hyggelig, for den gang hadde jeg svenske norskstudenter med i Oslo. De ble både overrasket og forundret. Noen av dem ble boende i Norge.

Men ting endrer seg. For eksempel skattlegging av tips for utelivsansatte. Dette får følger for svensker som arbeider i Norge. Mange vurderer etter sigende å vende tilbake til Sverige.

Man kunne sammenlikne med at krefter i Danmark vil innføre grensereguleringer på svenskegrensa. Igjen konsekvenser for andre nordiske lands borgere. To ulike saker, men er det noen forbindelse?

Historisk sett er det ikke første gang at brå endringer skjer. Det sørgelige er når slikt slår ut for enkeltpersoner og -skjebner. De nordiske landene har ofte fungert som reservearbeidsmarkeder for nabolandene. Göteborg var i sin tid et arbeidsmarked for utallige norske bilindustriarbeidere i åra etter krigen. Da gikk det dårlig i Norge. For mange finner og islendinger har Sverige fungert på liknende måter.

Men byråkratiske regler har i åras løp endret betingelsene for nordiske nabolands borgere og styrt strømmen av mennesker inn og ut av land. Trygde- og pensjonsbestemmelser er et eksempel.

Nordisk råd har jobbet med slike forhold, og til dels vellykket. Det kan også være historiske grunner til å forenkle. De nordiske landene er historisk sett mye av et felles område, og de politiske inndelingene er utsatt for en langsom endringsprosess. Unioner, som for eksempel Kalmarunionen, har kommet og gått, Skåne var før dansk, Bohuslän var norsk(-dansk) område, og Norge og Danmark var for flere århundrer siden nærmest knyttet sammen geografisk. For ikke å nevne unionen 1814–1905.

Denne prosessen er neppe over. Nye geografisk-politiske regimer vil oppstå.

Langsomme makrohistoriske prosesser foregår nemlig på overordnede nivåer. Det som er litt synd, er at ikke det nordiske perspektivet reflekteres tilstrekkelig inn i kortsiktig politikk. Når enkeltmenneskers liv blir rammet. I mange tilfeller skjer dette helt sikkert nokså tilfeldig. Men det kan være et mål å unngå slikt.

Poenget er at de nordiske medborgerne i grunnen historisk sett er oss selv. Det er kanskje kulturelle forskjeller mellom Norge og Sverige, men den kulturelle forskjellen mellom f.eks. Finnmark og det sentrale Østlandet er sannsynligvis større.

Moral: La oss slutte å være ubetenksomme mot nordiske medborgere. La oss fortsette å holde norske spilleregler åpne, stabile og ryddige for andre nordiske borgere og tenke litt på dem. De er historisk sett oss selv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.