ALENE: Det er nå en gang slik at noe blir i skyggen idet en retter lyskaster mot noe spesifikt som en ønsker å få fram, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Wilma Nora D. Nygaard / NTB Scanpix
ALENE: Det er nå en gang slik at noe blir i skyggen idet en retter lyskaster mot noe spesifikt som en ønsker å få fram, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Wilma Nora D. Nygaard / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Mobbing

Utenforskap, krenkelse og mobbing kan aldri bli presist

Den etablerte forståelsen av mobbing kan være med på å tåkelegge og bagatellisere det som barn og unge opplever som mobbing.

Meninger

Det er viktig at vi får en debatt omkring bruken og forståelsen av mobbebegrepet. Den bør aldri stå stille. Den bør foregå i det offentlig rom, så vel som i den enkelte barnehage, skole og hjem. Hvordan vi forstår mobbing vil være avgjørende for hvordan vi handler i møte med mobbing.

PROFESSOR:Ingrid Lund.
PROFESSOR:Ingrid Lund. Vis mer

I den tradisjonelle forståelsen handler mobbing om situasjoner der: a) en person blir krenket av en eller flere andre jevnlig over tid, b), den som blir krenket er i en avmaktssituasjon i forhold til noen som har mer makt og c), den som blir krenket er maktesløs i situasjonen, hun eller han klarer ikke å komme ut av den ved egen hjelp.

Her starter det opp med fokus på «jevnlig» og «over tid». Da er det relevant å spørre: Hva menes med «jevnlig»? En ganger, to ganger, fem ganger? Betyr «over tid» at det må vare så og så lenge for at vi skal kalle det mobbing?

Dette er overlatt til tolkning av lite presise begreper, og er etter min mening ikke med på å presisere hvordan vi forstår mobbing. Jeg har erfart mang en gang hvordan nettopp den etablerte forståelsen av mobbing kan være med på å tåkelegge og bagatellisere det som barn og unge opplever som mobbing fordi det ikke har «vart over tid», vært «jevnlig» eller definert som ujevnt maktforhold ut ifra den voksnes tolkning og forståelse.

Vår forståelse av mobbing bygger blant annet på perspektiver fra den danske forskeren Marie Søndergaard, som beskriver mobbing som sosiale prosesser på avveie. Her er dynamikken i inkluderings- og ekskluderingsprosesser i fokus for å forstå mobbing. Da flyttes fokus fra individuell aggresjon, manipulering og ondsinnet atferd som personbaserte egenskaper til kontekstuelle faktorer som for eksempel barns oppvekstsvilkår i hjem, idet vi fremmer en ny forståelse for mobbing erkjenner vi at en definisjon ikke kan rumme alt. Det er nå en gang slik at noe blir i skyggen idet en retter lyskaster mot noe spesifikt som en ønsker å få fram.

Vi forstår mobbing på følgende måte:

«Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning.»

Fokuset blir skiftet fra antall ganger, tid, aggresjon, makt og intensjonalitet mot voksnes handlinger og barns grunnleggende behov som blir hindret der mobbing skjer. Dette perspektivet bagatelliserer eller utvanner ikke mobbebegrepet, tvert imot. Det utvider forståelsen i møte med både Knut, Jorun, Bjarne og Trine som er beskrevet av Tove Flack i innlegget i Dagbladet.

Hovedfokuset i møte med alle fire vil ikke være tid, gjentakelse, makt og den voksnes definisjon av dette, men den enkelte elevs opplevelse av situasjonen som utgangspunkt for å forstå om det er mobbing eller ikke. Da vil ikke situasjonen til Knut og Jorunn bli bagatellisert, slik som Flack er bekymret for, tvert imot. Men vi vil, i tillegg til å handle i forhold til Knut og Jorunn, også gå inn i dialog med Bjarne og Trine og se på hvordan de opplever situasjonen, og ut ifra det sette inn tiltak.

Etter å ha jobbet med mobbing i mange år i alle utdanningskontekster, ledet og deltatt i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter knyttet til tematikken, er kjennetegnet på mobbing knyttet til tilhørighetstematikk, sosialisering og manglende mulighet til medvirkning. Denne forståelsen krever mye av de voksne i skole og barnehage: Den krever både en vidvinkel og en zoom på de sosiale prosessene som foregår.

Jeg er glad for at det løftes fram ulike perspektiver i nasjonale, kommunale og lokale sammenhenger, slik at diskusjoner kan oppstå og være med på å skape en bevisstgjøring om hvordan vi forstår mobbing. Det hadde vært fint om vi sammen kunne se på de ulike aspektene ved mobbing og anerkjenne at vi har ulike innfallsvinkler for å forstå komplekse sosiale prosesser.

Utenforskap, krenkelse og mobbing kan aldri bli presist. Det handler om respekt for barns subjektive opplevelser, holdninger, kunnskap og handlinger i møte med barns grunnleggende behov og sosiale prosesser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.