26. juli lanserte Høyre sin «Kamp mot det nye klassesamfunnet». Her finner partiet opp et nytt ord: Utenforskapet. Det er de kronisk syke, uføre, arbeidsledige, funksjonshemmede og sosialklientene som bor i Utenforskapet. For å være sikker på at de får nok skam kaller Erna Solberg dem «samfunnstapere».

Det står sosial frost av disse to ordene. Utenforskapet signaliserer at det finnes kun ett verdig fellesskap her i landet: Arbeidsfellesskapet. Hvis du ikke har lønnet arbeid, er produktiv og effektiv, blir du forvist til Utenforskapet. Da er du en samfunnstaper.

Vi har vært gjennom en sosial dannelse i Norge som har skapt velferdsstaten. Det styrende prinsipp er at vi skal dele økonomi, trygghet og frihet med hverandre. Mennesker skal ikke plasseres i et Utenforskap når de blir syke, funksjonshemmede eller arbeidsudyktige. De skal fortsatt ha samfunnets respekt og få leve sine liv med trygd, i verdighet. Når vi blir syke eller uføre blir selvbildet vårt mer sårbart. Vi trenger omgivelser og politikere som gir oss stolthet ikke skam, trygghet ikke frykt, tillit ikke mistanke. Høyres rapport «Kamp mot et nytt klassesamfunn» kaster mistanke, skam og frykt på 700000 bra mennesker her i landet. Mellom og på linjene aner vi at menneskene i Utenforskapet mangler vilje og kraft, ja noen er der av dovenskap og lyst. Det er feil. De aller fleste mennesker ønsker å være i arbeid fordi arbeid gir mening, utvikling og den gode følelsen av å være selvberget. Men sykdom og aldring i kombinasjon med et hardt og kresent arbeidsliv gjør at mange ikke makter mer. Det må en romslig Velferdsstat godta. Disse menneskene fortjener takk for den innsats de har gjort og beundring for den måten de mestrer sykdom og fordommer på.