Utenforskapet

26. juli lanserte Høyre sin «Kamp mot det nye klassesamfunnet». Her finner partiet opp et nytt ord: Utenforskapet. Det er de kronisk syke, uføre, arbeidsledige, funksjonshemmede og sosialklientene som bor i Utenforskapet. For å være sikker på at de får nok skam kaller Erna Solberg dem «samfunnstapere».

Det står sosial frost av disse to ordene. Utenforskapet signaliserer at det finnes kun ett verdig fellesskap her i landet: Arbeidsfellesskapet. Hvis du ikke har lønnet arbeid, er produktiv og effektiv, blir du forvist til Utenforskapet. Da er du en samfunnstaper.

Vi har vært gjennom en sosial dannelse i Norge som har skapt velferdsstaten. Det styrende prinsipp er at vi skal dele økonomi, trygghet og frihet med hverandre. Mennesker skal ikke plasseres i et Utenforskap når de blir syke, funksjonshemmede eller arbeidsudyktige. De skal fortsatt ha samfunnets respekt og få leve sine liv med trygd, i verdighet. Når vi blir syke eller uføre blir selvbildet vårt mer sårbart. Vi trenger omgivelser og politikere som gir oss stolthet ikke skam, trygghet ikke frykt, tillit ikke mistanke. Høyres rapport «Kamp mot et nytt klassesamfunn» kaster mistanke, skam og frykt på 700000 bra mennesker her i landet. Mellom og på linjene aner vi at menneskene i Utenforskapet mangler vilje og kraft, ja noen er der av dovenskap og lyst. Det er feil. De aller fleste mennesker ønsker å være i arbeid fordi arbeid gir mening, utvikling og den gode følelsen av å være selvberget. Men sykdom og aldring i kombinasjon med et hardt og kresent arbeidsliv gjør at mange ikke makter mer. Det må en romslig Velferdsstat godta. Disse menneskene fortjener takk for den innsats de har gjort og beundring for den måten de mestrer sykdom og fordommer på.

Hva vil Høyre gjøre med de 700000 i Utenforskapet? Her skal ikke være sykdomsfred å få. Aktivitet og arbeid er det eneste gull. Med trusler, straff og kontroll skal de jages ut av Utenforskapet og inn i et prestasjons- og konkurransepreget arbeidsliv – som ikke vil ha dem. Høyre krever at de syke og uføre kontinuerlig skal måles og veies og graderes av medisinske eksperter og NAV-byråkrater. Høyre har utmerket seg ved tro på enkeltmennesket og kjempet for at individet skal ha ansvar og råderett over eget liv. Det er merkelig at dette idealet bare skal gjelde de heldige og vellykkede menneskene i Høyres Innenforskap. Samfunnstaperne i Utenforskapet skal frakjennes selvstendighet og underlegges et formynderi som minner om en trygdemedisinsk politistat.

Moralsk pekefinger og økonomisk pisk mot «det svake mennesket» er Høyres redskaper. Ikke med ett ord utfordres næringslivet og arbeidsgiverne. En nyliberalistisk økonomi med stadige omstillinger, rasjonalisering og effektivisering viser flere og flere bort fra den helsekilden godt og trygt arbeid er. I stedet for å gå til ondets rot, angriper Høyre ofrene. Det er bare en sikker måte å redusere sykmelding og uføretrygding på: Å skape et arbeidsliv som legger vekt på helse og livskvalitet, ikke bare profitt, et arbeidsliv som har rom og verdighet også til de som ikke kan yte maksimalt hele tiden. Dette underslår Høyre fullstendig.

Ikke siden jeg leste Fremskrittspartiets program har det gått kaldere nedover min sosialmedisinske rygg. Nedfrysningen av det sosiale klimaet kan komme fortere enn vi aner.

Ikke siden jeg leste Fremskrittspartiets program har det gått kaldere nedover min sosialmedisinske rygg.