Utenforskapets opprør

Den norske misnøyen strekker seg oftest mot politikkens høyrekant. Men ikke alltid.

 TAXI-JENS: Han ville framstå som inkluderende. Men ikke alle ville sitte smilende i baksetet. Noen mener statsministeren har sviktet totalt. Foto: NTB Scanpix
TAXI-JENS: Han ville framstå som inkluderende. Men ikke alle ville sitte smilende i baksetet. Noen mener statsministeren har sviktet totalt. Foto: NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Tillit er limet i den norske, sosialdemokratiske velferdsstaten. Troen på at systemet over tid produserer rettferdighet og likeverd. Et tillitsfullt samfunn er også et stabilt fellesskap. Samtidig har det en pris: kravet til lydighet og konformitet. Forventningen om at du deler de vedtatte verdiene. Men når alle er i samme båt, blir bevegelsesfriheten begrenset. Det er alltid de samme som ror og noen andre som styrer. Her er kilden til den norske misnøyen: Opplevelsen av at andre har tatt kontroll over livet ditt. At dine livsprosjekter motarbeides eller ignoreres av politikere og byråkrater.

DENNE MISNØYEN er en frodig beitemark for høyreradikale krefter. I går kom det ei bok som viser fram det meste av floraen på markene der utenforskapet gror. Boka er en artikkelsamling redigert av Frode Fanebust og har den megetsigende tittelen «Makt. Myter. Media. Det er mye verre enn du tror». Tekstene er springende og fragmentariske. Noen av de giftigste artiklene er skrevet av personer som gjemmer seg bak et pseudonym, angivelig fordi de er redde for å miste sine jobber i det offentlige. Det påskuddet mangler enhver troverdighet.

TENDENSEN SPRIKER, men finner et slags fellesskap i en kombinert offer- og angrepsrolle. Her er aggressiv og kulturkonservativ kristendom, statsfiendskap, vestlandsopprør mot Oslo, markedsfundamentalisme, uhjelpskepsis og selvsagt dyp forakt for sosialdemokratiet og mediene. Flere kjente aktører fra den blåfiolette arena har gitt bidrag: Nina Karin Monsen, Hallgrim Berg, Dan Odfjell. Anita Apelthun Sæle. Samtidig skriver Frode Fanebust interessant om norske myter og Are Saastad fortsetter sin kamp mot helsesystemet.

DET ER FRISTENDE, men for enkelt, å stemple norsk mistillit og utenforskap som et slags nasjonalt høyreavvik. Utenforskapet inneholder f.eks. en lang konfliktdimensjon i det norske samfunnet: motsetningen mellom sentrum og periferi. Kampen om rovdyrene og utmarksnæringene er et eksempel på at dette ikke handler om en ren høyre/venstre-akse. At de fleste av forfatterne av bokas forfattere kommer fra Vestlandet, er heller ingen tilfeldighet. Vestpå er det økende bevissthet om hvem som produserer og eksporterer varer, og hvem som stort sett flytter papirer.

DET PROBLEMATISKE er at utenforskapet har noen egne myter. Først og fremst forestillingen at politiske avvikere systematisk og bevisst nektes adgang til offentlighetens mikrofoner. Det skjer visstnok i en stille allianse mellom den sosialdemokratiske eliten (i boka omtalt som adelen) og deres lydige tjenere i mediene. Den forestillingen gjør det også mulig å ikle seg offerrollen. En mer nærliggende forklaring, at den store majoritet ikke vil ha høyreradikal politikk, har dårlig grobunn i disse miljøene.

LIKEVEL ER DET nødvendig å ta utenforskapets opprør på alvor. De underliggende konfliktene har en folkelig forankring som alle politiske retninger bør være opptatt av.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.