DRONE: Jemenitter har samlet seg rundt vraket av en drone i hovedstaden Sanaa lørdag. Ingen ble drept. Sjiamuslimsk Houti-milits hevder at de skjøt den ned. Foto: NTB Scanpix
DRONE: Jemenitter har samlet seg rundt vraket av en drone i hovedstaden Sanaa lørdag. Ingen ble drept. Sjiamuslimsk Houti-milits hevder at de skjøt den ned. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Utenriks

Utenriksdepartementet velger taushet

Det gjennomgående svaret fra UD er at norske myndigheter foretrekker dialog på bakrommet.

Meninger

Amnesty har kritisert Utenriksdepartementet (UD) og Børge Brende for manglende kritikk av regimene i Russland, Tyrkia, Saudi-Arabia og Kina.

GENERALSEKRETÆR: John Peder Egenæs. Vis mer

Under Brendes ledelse har norske handelsinteresser ofte trumfet hensynet til menneskerettigheter. Det gjennomgående svaret fra UD er at norske myndigheter foretrekker dialog på bakrommet.

Et viktig svar til dette, er at menneskerettighetsaktivister over hele kloden, ikke minst i disse fire landene, ønsker seg det motsatte. De ønsker at politiske ledere i andre land skal tørre å stå opp for ytringsfrihet og si det høyt og tydelig.

Mange av dem mener at deres liv og frihet noen ganger avhenger av det.

Vårt innlegg i Dagbladet førte til en debatt i NRKs «Dagsnytt atten» 27. september. Her brukte Høyres statssekretær Marit Berger Røsland argumentet om at det heller ikke var andre vestlige land som ville ta imot Dalai Lama eller kritisere Kina. Når ble det et argument? Illustrerer det ikke nettopp den totale mangelen på prinsippfasthet i norsk utenrikspolitikk?

Røsland er spesielt kritisk til vårt innlegg på tre punkter. For det første mener hun at utenrikstjenesten har trappet opp kampen for ytringsfrihet. Amnesty følger norske myndigheter over hele kloden og spør ganske enkelt: hvor er de konkrete eksemplene? At UD mener at norske sivilsamfunnsorganisasjoner er viktige, ser vi altfor lite til i praksis. Mens det under Bondeviks første regjering ble ført løpende konsultasjoner med sivilt samfunn ved utenlandsbesøk, hører dette til sjeldenhetene under sittende regjering – noe det også gjorde under den rødgrønne regjeringen.

Statssekretæren mener for det andre at det er useriøst at vi kritiserer dem for unnfallenheten rundt fredsprisvinner Liu Xiaobos bortgang.

Dette var altså en situasjon hvor statsministeren erklærte at det var en menneskerett å ha sommerferie, og hvor Norge var langt svakere enn EU i vår kritikk av Kinas håndtering av Xiaobos sykdom. Dette framstår fortsatt som en skamplett i norsk utenrikspolitikk.

Røsland mener til slutt at norsk forsvarsmateriell er under streng kontroll. Likevel sendes norske våpen til Saudi-Arabia som kan ende opp i folkerettsstridige angrep mot sivilbefolkningen i Jemen. Alle ser dermed at statssekretærens respons faller på sin egen urimelighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook