Utenrikspolitikk for forandring

Grunnleggende forutsetninger for et utenrikspolitisk samarbeid mellom AP, SV og SP er til stede.

DA SVs programkomite startet sitt arbeid i fjor vår, tok vi det samme utgangspunkt som Jagland gjør i Dagbladet 5.april, nemlig i de politiske utfordringene som finnes i nordområdene. På noen få timers busstur mellom Kirkenes og Murmansk kunne komiteen konstatere det enorme gapet i levestandard, de dramatiske miljøproblemene i området rundt Nikkel, og de trøstesløse militærleirene som ligger og vitner om den kalde krigen. Alt dette kommer til syne straks grense Jacobselv er krysset.

Utfordringene i nordområdene er mange. Klimaendringer vil gi store konsekvenser i denne delen av verden hvor issmeltingen nå er markant. Økende olje- og gassaktivitet gir både politiske og miljømessige utfordringer.

Norge må ha mye høyere ambisjoner når det gjelder samarbeidet med Russland. Miljø- og næringssamarbeidet må videreutvikles. Vi må bidra til demokratisk utvikling gjennom støtte til frie medier og organisasjoner. Også på helseområdet må Norge bidra mer ikke minst ut fra egeninteresse, blant annet i bekjempelse av tuberkulose i Russland. Selv om graden av fattigdom og elendige levekår er fjernt fra forholdene i de aller fattigste av verdens land, må Norge yte en større innsats. Vi har muligheter til å bidra både i verdens fattigste land, og overfor menneskene i vårt eget nabolag. Det handler om solidaritet og om egeninteresse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DEN SITTENDE utenriksministeren har forsømt viktige sider ved nordområdepolitikken. Støtteordninger for samarbeid er trappet ned år for år under Petersen. Samarbeidet om atomsikkerhet har vært for lite fokusert. Det har ikke vært lagt tyngde i å få Russland til å velge langsiktig holdbare løsninger for atomavfallet og for Kola-kraftverket. Og det tok alt for lang tid før det gikk opp regjeringen hvilken dramatisk miljø- og sikkerhetsutfordring som lå i økt oljetransport langs kysten vår.

Jagland er opptatt av alliansebygging og Norges posisjon i forhold til USA, Russland, EU og NATO og viser til utfordringene i nordområde som eksempel på et område hvor allianser er viktig. Der er SV helt på linje med Arbeiderpartiet og Jagland. Det må settes inn langt tyngre politiske og økonomiske ressurser i en aktiv å videreutvikle både vårt forhold til Russland og det internasjonale samarbeidet omkring miljøutfordringene i nordområdet. Et tettere samarbeid med EU omkring miljøproblemene i nordområdene vil være viktig. Den viktigste forutsetningen for å få til det i dag, er trolig at vi markerer oss internasjonalt med engasjement, kunnskap og ressurser slik at vi oppfattes som en nødvendig samarbeidspartner. Et slikt signal kan umulig ha kommet ut fra den sittende regjeringen.

SEV ER OPPTATT av at Norge skal føre en mer selvstendig utenrikspolitikk, og oftere ta standpunkt uavhengig av våre allierte. Men både USA, NATO og EU skal være samarbeidspartnere og arenaer når det er tjenlig. I dag har vi en utenriksminister og en forsvarsminister som lyder som ekko av den amerikanske administrasjonen i viktige spørsmål. Ingen av dem har målbåret den kritikken av president Bush som har kommet til uttrykk i et flertall i den norske befolkningen. Men selvstendighet og klare standpunkt betyr selvsagt ikke for at vi skal stå aleine, eller være oss selv nok. Det betyr heller ikke at vi skal være i konstant konfrontasjon med USA eller andre vi er uenige med. SVs leder Kristin Halvorsen understreket dette i sin tale til SVs landsmøte: «Det er ikke i norsk egeninteresse å være i konstant konflikt med USA. Norge bør verken være pro-amerikansk eller anti-amerikansk. Vårt utgangspunkt er norske verdier og interesser med en saklig tone til alle små og store makter i verden rundt oss.»

NORGE MÅ VÆRE en fredsnasjon. Vi må rendyrke rollen som et land som bygger freden i områder som er herjet av konflikt, som bygger opp under en internasjonal rettsorden som kan forhindre at det er den sterkestes rett som skal gjelde. Å være en fredsnasjon betyr å være med å bygge broer og trekke sammen med alle som kan og må bidra til fred, ikke minst mektige nasjoner som USA. Men det er også en rolle hvor uavhengighet og selvstendighet ofte er avgjørende. Vi kan ha klarere meninger og ta flere selvstendige initiativ, både i bilaterale sammenhenger, i forhold til EU og innenfor NATO og FN. Vi kan og må bygge nye allianser og nye former for samarbeid med land vi deler interesser og verdier med. NATO ble utviklet for den kalde krigen, og er ikke nødvendigvis det forumet hvor den nye tidens sikkerhetsutfordringer kan møtes. EU er ikke det forumet hvor de globale fattigdomsproblemene kan løses. Det må det bygges allianser mellom land i sør og land i nord som har felles målsettinger, og SV deler Jaglands respekt for den måten Brasils president Lula har gått fram for å danne nye allianser i spørsmål om handel og global rettferdighet. Lula som representerer SVs brasilianske søsterparti, har kommet med flere interessante utspill om fordeling og mulighetene for nye finansieringsformer for internasjonalt samarbeid, slik som å innføre en skatt på våpenhandel. Frankrikes president, Jacques Chirac har foreslått å innføre solidaritetsskatt på rikdom som skapes av globalisering. Slike forslag må Norge hilse velkommen, aktivt ta del i utformingen av, og arbeidet for å skape oppslutning om.

JAGLANDS STORE utfordring er å klare å se de mulighetene Norge har utenfor EU. For utenfor EU er vi enten han liker det eller ikke. Vår posisjon som ikkemedlem av EU gir oss interessante muligheter som vi må bruke for å spille en konstruktiv rolle internasjonalt. Mens handelspolitikken i EU er blant de områder som er felles for EU-land, står vi fritt til å ordne vår handelspolitikk i forhold til land som ikke er medlem av EU. Mens EU i WTO-forhandlingene taler med en stemme, har vi mulighet til å innta andre posisjoner og bygge andre allianser. I tillegg må vi arbeide for å påvirke EU og USA i riktig retning i disse spørsmålene, for disse landene er i dag i like stor grad en del av problemet som en del av løsningen i forhold til urettferdig internasjonal handel.

Grunnleggende forutsetninger for et samarbeid mellom AP, SV og SP om utenrikspolitikken dersom velgerne vil, er til stede. Ikke minst er vi enige om det som kanskje er det viktigste i det Jagland skriver i sitt innlegg: At Norge skal legge avgjørende vekt på å få til en internasjonal fordelingspolitikk som bygger på rettferdighet og ikke veldedighet.