Utestengt fra individualismen

Det som gjør en politiker dyktig er evnen til å se om igjen individet.

DYRISK: «Jeg er sjokkert over at ingen politikere har reagert på denne dyriske beskrivelsen av ei hel gruppe mennesker,» skriver Noor Jdid som reagerte på Tybring-Gjeddes kommentarer om opptøyene i Stockholm. Foto: Fredrik Sandberg / AFP / NTB Scanpix
DYRISK: «Jeg er sjokkert over at ingen politikere har reagert på denne dyriske beskrivelsen av ei hel gruppe mennesker,» skriver Noor Jdid som reagerte på Tybring-Gjeddes kommentarer om opptøyene i Stockholm. Foto: Fredrik Sandberg / AFP / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

I et intervju med NRK den 25. mai var Christian Tybring-Gjedde (FrP) bedt om å dele sine synspunkter på opptøyene i Sverige. Han svarte at «alle som driver med opptøyer tilhører den muslimske kulturen».
 
I år er det femten år siden jeg flyttet til Norge. Mor er lege, far er sivilingeniør og søsknene har høyere utdanning. Vi er med andre ord det man kan kalle «ressurssterke og integrerte innvandrere». Likevel kjente jeg sinne da jeg hørte ovennevnte norsk politiker uttale seg om muslimer som en gruppe. Som i kraft av deres religion mangler verdier som «likeverd og likestilling mellom mennesker» og «respekt for andre mennesker». Dette er nedverdigende karikering av muslimer som respektløse mennesker som ikke kjenner til menneskeverd. Jeg er sjokkert over at ingen politikere har reagert på denne dyriske beskrivelsen av ei hel gruppe mennesker. Hva forteller dette oss om Norge 2013?

Det norske samfunnet tufter på individet som et fritt og autonomt subjekt. Dette idealet ligger i hjertet av den norske modellen og nasjonalidentiteten. Likevel omtales ofte innvandrere som en enhetlig flokk. Noen politikere er bekymret, med god grunn, for at innvandrerne (les: muslimene) som har kommet «for mange for fort» ikke vil føle tilhørighet til nasjonen Norge. For hvordan kan «vi andre» føle tilhørighet og integrere oss, i dette individualiserte samfunnet, når «vi» stadig omtales som et kollektiv?

I «Kultur og generasjon.Tilpasningsprosesser blant somaliere og tamiler i Norge» (2009) fant Engebrigtsen og Fuglerud ut at skillet mellom det som er definert som "norsk identitet" og unge minoriteters? faktiske handlingsrom, påfører unge minoriteter en selvforståelse som mindreverdige. Dermed blir de ikke i stand til å realisere det norske idealet, som er basert på det autonome, frie subjektet.

Det er lett å snakke om eksklusjon fra arbeidsmarkedet, men det er på tide at norske politikere begynner å reflektere over hvordan nedverdigende og fremmedgjørende diskurs om muslimer og "mørke innvandrere" påvirker selvforståelse og opplevelse av tilhørighet. Utvikling av tilhørighet går begge veier: Det er ikke bare ungdommens ansvar, men også de folkevalgtes.

Jeg forstår at stortingsvalget står på trappene og at alle partier vil hanke inn flest mulig stemmer. Likevel mener jeg at det er mulig å uttale seg om migrasjonsutfordringer uten at det skal gå på bekostning av folks tilhørighet i Norge.

På latin betyr respekt - re-spektare - "å se om igjen". Det som til syvende og sist gjør en politiker dyktig er evnen til å se om igjen individet som likeverdig og likestilt seg selv. Dette inkluderer selvsagt individer med muslimsk bakgrunn. Jeg håper at alle partimedlemmer husker på dette i innspurten mot stortingsvalget.

Noor Jdid, master i fredsstudier og styremedlem i tenketanken Minotenk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.