MED ISRAELSKE BRILLER: Den norske kunstfestivalen Feminine Tripper nektet israelske kunstnere å delta. - Vi ser strømninger også i Norge som handler om at den frie kunsten styres i retning av å måtte være politisk korrekt, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra en demonstrasjon i London, og er ikke relatert til kunstfestivalen. Foto: AFP PHOTO / Tolga AKMEN
MED ISRAELSKE BRILLER: Den norske kunstfestivalen Feminine Tripper nektet israelske kunstnere å delta. - Vi ser strømninger også i Norge som handler om at den frie kunsten styres i retning av å måtte være politisk korrekt, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra en demonstrasjon i London, og er ikke relatert til kunstfestivalen. Foto: AFP PHOTO / Tolga AKMENVis mer

Debatt: sensur

Utestengt fra kunstfestival på grunn av nasjonalitet

Når arrangører dømmer og utelukker kunstnere på deres meninger og nasjonalitet er kunstscenen blitt ett verktøy for politiske aktivister som ikke ønsker debatt.

Meninger

I utlysningsteksten til kunstfestivalen «Feminine Tripper» opplyste arrangørene Kristiane Nerdrum Bøgwald og Margrete Slettebø at: «alle kunstnere kan søke (med diverse ulike kunsttyper) uavhengig av alder, kjønn, kjønnsidentitet eller nasjonalitet».

Spaltist

Tonje Gjevjon

er billed- og preformancekunstner.

Siste publiserte innlegg

Men da fem kvinnelige israelske koreografer søkte fikk de et brev fra arrangørene der det sto: «Etter nøye vurdering beklager vi at vi må informere dere om vår beslutning om ikke å invitere israelske deltakere til vår festival» (..) «Den israelske regjeringen bruker kultur som en form for propaganda for å hvitvaske eller rettferdiggjøre sitt okkupasjonsregime og undertrykking av det palestinske folk». Nerdrum Bøgwald og Slettebø utestenger altså alle israelske deltakere fordi de er Israelske. Dette er i strid med utlysningsteksten som de selv har forfattet.

Les svaret fra Bøgwald og Slettebø her.

Neste gang Nerdrum Bøgwald og Slettebø skal arrangere en kunstfestival kan de kanskje bare si det rett ut: «Alle utenom kunstnere fra Israel er velkommen til å søke». Å utestenge Israelske kunstnere under påskudd av at kan være potensielle propagandaverktøy for den israelske staten er diskriminering. I et svarbrev til Nerdrum Bøgwald og Slettebø skriver de israelske koreografene: «Vi er tro mot vår kunst og vil motsette oss enhver form for sensur, enten det kommer internt i Israel eller utenfra». En av de fem israelske koreografene har publisert mailvekslingen med Nerdrum Bøgwald og Slettebø i et åpent Facebook-innlegg.

Jeg trodde kunstneriske ledere og arrangører først og fremst var opptatt av kunstnerisk kvalitet. Jeg trodde også at diskurs der flere perspektiver møtes var en kjerneverdi for kuratorer og kunstneriske ledere/arrangører. Nå kjenner ikke jeg Nerdrum Bøgwald og Slettebø, men når det kommer til teori og praksis henger de ikke sammen. For selv beskriver de festivalen slik: «Vi ønsker å skape en kunstnerisk festival uten politisk dogmatikk, men med interessante perspektiver og kunstneriske dialoger.»

På Haugar Kunstmuseum ble nylig Hungry Hearts som jeg er kunstnerisk leder for nektet å fremføre et arbeid fordi det kunne være potensielt støtende. Vi ser strømninger også i Norge som handler om at den frie kunsten styres i retning av å måtte være politisk korrekt. Og diskurs virker ikke lenger å være viktig.

Når arrangører dømmer og utelukker kunstnere på deres meninger og nasjonalitet er kunstscenen blitt ett verktøy for politiske aktivister som ikke ønsker debatt eller diskurs. Hva mener Kulturrådets rådsleder Tone Hansen og kulturminister Trine Skei Grande om denne tendensen? Og om det er sånn at kunstscenen ikke lenger er fri, men en kanal for politisk korrekte meninger - bør vi ikke da også diskutere finansieringen?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.