LEDET GRUPPA:  Ingvill Bruland Vadla (med kompass) og Marianne Rasmussen Kolvik (til høyre) ledet de andre ekspedisjonsmedlemmene med kart og kompass i søndagens episode av «Ingen grenser». Det til mye ros fra Lars Monsen. Foto: NRK
LEDET GRUPPA: Ingvill Bruland Vadla (med kompass) og Marianne Rasmussen Kolvik (til høyre) ledet de andre ekspedisjonsmedlemmene med kart og kompass i søndagens episode av «Ingen grenser». Det til mye ros fra Lars Monsen. Foto: NRKVis mer

- Utfordrende å lese av munnen til Lars Monsen bak alt skjegget

Døve Marianne fra «Ingen grenser» forteller om ekspedisjonens største utfordring.

(Dagbladet): I søndagens episode av «Ingen grenser» på NRK så vi Marianne Rasmussen Kolvik (27) og Ingvill Bruland Vadla (22) få ansvaret for å lede sine meddeltakere i riktig retning mot Snøhetta - uten Lars Monsens hjelp.

- Jeg syns det var en utfordring med tanke på at vi hadde gruppa i våre hender, samtidig som det var utrolig gøy. Alle var flinke til å bidra, ikke minst Ingvill, som hadde full kontroll på kompasset, skriver Marianne i en e-post til Dagbladet.

Hjernehinnebetennelse For andre år på rad har Lars Monsen lagt ut på ekspedisjon med elleve deltakere med ulike funksjonshemminger. Marianne er født hørende, men etter kritisk sykdom som baby mistet hun sansen.

- Da jeg var fire måneder gammel fikk jeg hjernehinnebetennelse, det var meget kritisk. Det gjorde med døv. Jeg bruker tegnspråk som mitt språk. Det har gitt meg en identitet og trygghet, og har vært veldig viktig i oppveksten, skriver Marianne.

I tv-serien er det tydelig hvordan hun bidrar sterkt i gruppa, og trives på tur. Hennes største utfordring mener hun var å forstå det Monsen sa.

- Det var en utfordring å lese av munnen til Lars Monsen bak alt skjegget, spesielt når han ikke kan stå i ro. He-he, skriver Marianne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vant til motgang 27-åringen fra Nittedal beskriver seg selv om ei blid og eventyrlysten jente. Rett før hun ble med på ekspedisjonen sa hun opp jobben, og er nå tilbake på skolebenken for å studere ungdom, kultur og tro.

- Jeg har alltid hatt tro på meg selv. Fra jeg var liten har mine foreldre latt meg få lov til ordne ting selv, noe som har vært viktig for utviklingen min. Jeg kan være sta, men det er vel fordi jeg er døv og er vant til en del motgang, skriver Marianne.

Hun meldte seg på ekspedisjonen for å vise at alt er mulig, bryte grenser og leve en periode uten mobil og annen teknologi.

- Jeg ville være med for opplevelsens skyld. Det er en mulighet til å leve sammen med andre mennesker med ulike funksjonshemminger, oppleve deres utfordringer og høste erfaringer av samarbeidet i gruppa, skriver Marianne, før hun fortsetter:

GODE VENNER:  Einar Angelsen og Marianne Rasmussen Kolvik ble godt kjent under ekspedisjonen. Foto: NRK
GODE VENNER: Einar Angelsen og Marianne Rasmussen Kolvik ble godt kjent under ekspedisjonen. Foto: NRK Vis mer

- Ikke minst ville jeg være med for å bryte fordommer som finnes ute i samfunnet om døve, i tillegg til å få en uforglemmelig naturopplevelse.

Økt selvtillit Marianne har fått mange positive opplevelser etter at serien begynte.

Hun har lært seg at hun kan klare alt hun vil, bare hun ønsker det sterkt nok.

- Jeg har fått mye større selvtillit, og gir mye mer blaffen nå. Jeg er blitt mer avslappet der jeg ble stresset før, i tillegg har jeg lært meg å være mer tålmodig, skriver hun.

Friluftslivet har gitt mersmak, og hun er allerede i gang med å planlegge nye turer. Marianne er veldig glad for at hun ble en del av ekspedisjonen.

- Med hånda på hjertet kan jeg si at dette var en helt fantastisk opplevelse, som jeg aldri vil glemme!