Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Utfordrende statskunst

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske folkevalgte tålte ikke synet av Kjartan Slettemarks lille harpe-skulptur inne i Stortinget - der den også erindret om kunstnerens Vietnam-bilde fra 1965 som ble øksehogget utenfor vår nasjonalforsamling - og fikk fjernet verket. Tyske parlamentarikere avfinner seg derimot som en selvfølge med, at man også må mobilisere sin historiske bevissthet ved synet av samtidskunsten i den nyrenoverte Riksdagsbygningen i Berlin.

  • Utsmykningskomitéen med kuratorene Götz Adriani og Karin Stempel som faglige veiledere med 8 millioner mark - nesten 34 millioner kroner - til disposisjon, har ikke bare bestilt og kjøpt verker fra kunstnere på øverste hylle i det tyske markedshierarkiet. De sørget også for å engasjere navn som representerer mer enn en gylden signatur, og som så oppgaven med å arbeide for det historisk brennemerkete bygget mer i lys av det utfordrende stedet enn en hedrende kunsthistorisk posisjon. Beliggenheten i det tidligere ingenmannsland mellom Vest- og Øst-Berlin - og byens daværende fire okkupasjonssoner - gjorde at også kunstnere med DDR-bakgrunn og at kolleger fra England, Frankrike, Russland og USA ble trukket inn.
  • Riktignok har ikke den britiske arkitekten Norman Foster gjort det lett for billedkunsten i sin modernisering av Paul Wallots wilhelminske monumental bygg, og kritikerne er beiske i sine beskrivelser av fargesterke paneler som mange malerier må slåss med. Fjernt fra servil statskunst henger Sigmar Polke på beste veggplass, og framstiller tyske historiemyter med satire og teknikk fra holografi-postkort. Bernhard Heisig - med splittet fortid som tenåring i Waffen-SS og omstridt/priviligert maler bak Ulbrichts mur - forvandler sine sår til almenne arr etter forføring, krig og skyld i et marerittaktig panoramabilde.
  • Katharina Sieverdings fotografiske klagemur med Hitler-myrdete riksdagmedlemmer, franske Christian Boltanskis arkiv-installasjon over de døde politikerne og USAs Jenny Holzers søyle av neonlysende skrift med sitater fra fortidas taler er sterke utsagn. Kunstens ofre minnes gjennom skulptur av den jødiske modernisten Otto Freundlich som ble drept i Majdanek, og et verk av Beuys som ble bannlyst i Bonns Forbundsdag er talende tatt til nåde i Berlin.