Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Utfordrende

Klargjørende om 11. september.

BOK: Dette er ei viktig bok i et land hvor viljen til å mene noe om amerikansk politikk ofte er omvendt proporsjonal med kunnskapene om den.

Torbjørn Knutsen gjengir forhistorien til terrorangrepet på World Trade Center i New York 11. september 2001, og trekker linjer til avslutningen av den kalde krigen. Året 1980 blir viktig. Da Ronald Reagan tok over etter Jimmy Carter i 1980 og erstattet hans oppdemningspolitikk med sin tilbakedrivingspolitikk.

Det virker som om Knutsen mener at den positive effekten av Reagans utenrikspolitikk var demokratiseringen av Øst-Europa, mens den negative følgen var at det «utviklet seg en bevegelse med evne til å utføre militante aksjoner» i Afghanistan som slo til 11. september 2001. (s. 265)

Hvordan skal 11. september forklares? spør Knutsen, og svarer med kritikk av tilbakeslagsteorien:

USA hadde skapt et monster som seinere rettet seg mot sin oppdragsgiver. Det finnes ingen kilder som kan belegge at USA hadde direkte kontakt med Osama bin Laden. Derfor må den strenge versjonen av tilbakeslagshypotesen forkastes.

Burde ikke Knutsen ha tatt forbehold om at hvis CIA hadde støttet bin Laden med våpen og penger for å bekjempe sovjettroppene, ville de også ha vært i stand til å skjule forbindelsen?

Knutsen utelukker imidlertid ikke at bin Laden, formodentlig uten CIAs viten og vilje, indirekte kan ha mottatt støtte fra amerikanerne, og går god for en vagere formulering av tilbakeslagsteorien. USA brukte sin makt på en uklok og arrogant måte og bidro til å skape antiamerikanske holdninger og handlinger.

Den største tabben USA gjorde, var, ifølge Knutsen, å trekke seg ut av Afghanistan da Gorbatsjov kalte hjem Den røde armé.

Dermed kom Taliban-regimet til mulla Omar til makten. Han hadde tette bånd til bin Laden. Knutsen antyder ikke hvem USA skulle ha støttet i borgerkrigen. Var ikke Najibullahs regime i Kabul det eneste reelle ikke-islamske politiske alternativet i borgerkrigen, men samtidig en part det var umulig for USA å støtte?

Knutsens analyse av 11. september skjer innenfor rammene av en moderert tilbakeslagsteori. Etter hvert blir perspektivet trangt, hvorfor har han ikke supplert med andre perspektiver på terrorisme? Den oppstår, stort sett, i diktaturer. Demokrati kan se ut som det beste vern mot terrorisme. En analyse av begivenhetene etter hva det er som hemmer og fremmer demokrati i Midtøsten, ville ha vært et kjærkomment tilskudd til litteraturen om 11. september.

Boka kryr av engelske ord, andre steder er engelsk blitt norsk. Avgift for å kjøre på motorvei betales i Norge på en bomstasjon, ikke på en tollstasjon.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media