SELVOPPFYLLENDE PROFETI: Jeg er redd for at vi samlet lager en myte om Stovner eller Groruddalen som blir en selvoppfyllende profeti. Hvis alt alltid er galt kan det bli den felles historien vi bærer på og som preger oss. Det er i veien for å lykkes, skriver lederen av bydelsutvalget for Stovner, Rashid Nawaz. Foto: Nina Hansen.
SELVOPPFYLLENDE PROFETI: Jeg er redd for at vi samlet lager en myte om Stovner eller Groruddalen som blir en selvoppfyllende profeti. Hvis alt alltid er galt kan det bli den felles historien vi bærer på og som preger oss. Det er i veien for å lykkes, skriver lederen av bydelsutvalget for Stovner, Rashid Nawaz. Foto: Nina Hansen.Vis mer

Utfordringene på Stovner er en en oppgave for storsamfunnet, ikke bydelen alene

Arbeid til alle er faktisk jobb nummer én på Stovner.

Meninger

«Alle» mener noe om Stovner. Det mener jeg gir kraft til å utgjøre en positiv forskjell. Da må vi snakke om løsninger og hvordan vi skal sikre alle grunnleggende ferdigheter og meningsfullt arbeid. Vi trenger å tenke radikalt nytt og få frem ressursene.

Først og fremst er Stovner et flott sted å bo. Jeg og 32 000 andre har valgt å bo her. Jeg har valgt det fordi det er fint, rolig, grønt og med gode forbindelser til sentrum og resten av verden. Jeg har valgt å bo her fordi det er fine folk som bor på Stovner.

Stovner er også et sted hvor det bor en del mennesker som trenger mer av fellesskapet enn flertallet av oss. Jeg er mest bekymret for at for få har jobb og for få har utdanning.

Når det får gå over tid, betyr det at vi skaper et utenforskap og at det noen steder er stort og samlet på ett sted. Når halvparten av alle i arbeidsdyktig alder i noen delbydeler på Stovner ikke er i arbeid krever det en koordinert og samlet innsats fra storsamfunnet.

Vi bruker mye tid på å diskutere konsekvensene av det utenforskapet: kriminalitet, vold, utvikling av subkulturer og mye annet. Det er viktige diskusjoner, men det må ikke fortrenge hovedutfordringen. Som samfunn må vi klare å sikre grunnleggende ferdigheter som språk, lesing, skriving, regning og samfunnsforståelse til alle slik at det er mulig for alle å ha meningsfylt arbeid. Klarer vi det endrer vi mye for mange.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bydelsutvalget har de siste årene prioritert det vi kan av tiltak for sysselsetting, kvalifisering og oppvekst. Det hjelper trolig litt, men ikke nok. En bydel klarer ikke denne oppgaven alene. Dette er en oppgave for storsamfunnet. Vi må bruke alle virkemidler og ikke bare de få vi rår over selv.

Fritidstilbud for ungdom pekes ofte på som løsningen på denne store samfunnsfloken. Jeg er enig i at det er viktig, men det er ikke tilstrekkelig. Påstanden er ofte at det ikke er tilbud til ungdom på Stovner. Det er feil. Siden 2004 har Bydel Stovner hatt fem eller flere steder med åpne tilbud for ungdom sammen med kurs og påmeldingsaktiviteter. Jeg mener vi må anerkjenne den gode innsatsen over 20 medarbeiderne har gjort hver dag.

Det jeg imidlertid er enig er at vi kan bli bedre og tilbudet kan treffe alle målgrupper bedre. Vi har de siste to årene vedtatt en betydelig barne- og ungdomssatsing basert på medvirkning av barn og unge selv. I mai i år åpnet vi to splitter nye steder i tillegg til det som har vært tidligere. Fra september vil det være barne- og ungdomstilbud flere steder hver eneste dag syv dager i uken. Det er bra, men er ikke en løsning på vår hovedutfordring.

Groruddalssatsingen kan være et viktig bidrag. Den forrige satsingen gjorde mye for Groruddalen. Det var sårt tiltrengt. Den nye satsingen må spille en viktig rolle og hjelpe til med å sikre flere grunnleggende ferdigheter og arbeid. Vi må løfte barn og unge inn i fremtidens samfunn ved hjelp. Klarer vi ikke det vil fattigdommen og utenforskapet reproduseres i nye generasjoner.

En ekstrasatsing som Groruddalssatsingen vil alltid ha en begrensning. Pengene skal brukes til øremerkede prosjekter og ikke til drift. Alle ekstra tilskudd har en slutt. Derfor er heller ikke satsingen svaret, men et bidrag. Bidraget må brukes til å bygge opp tiltak og strukturer som kan dramatisk endre dagens måter å arbeide på.

Jeg er redd for at vi samlet lager en myte om Stovner eller Groruddalen som blir en selvoppfyllende profeti. Hvis alt alltid er galt kan det bli den felles historien vi bærer på og som preger oss. Det er i veien for å lykkes.

Jeg ønsker at kreativitet og fremtidstro skal prege diskusjonen. Da må vi diskutere det som er viktigst: Hvordan sikre alle grunnleggende ferdigheter, en god oppvekst og et meningsfullt arbeid? Hvordan utløser vi skaperkraft fremfor motløshet? Blir du med?