Utfordringer for Norge

FOR HØYRES DEL

er det svært viktig å gripe fatt i de langsiktige utfordringene. Tre forskere fra Sosialliberalt forum utfordrer partiene i en artikkel her i Dagbladet (27.7.): «Hva er galt i norsk politikk?» - og da med særlig fokus på de langsiktige perspektivene.

De langsiktige utfordringene Norge står overfor har vært et av hovedpunktene for meg både før og etter at jeg overtok som leder for Høyre. De langsiktige utfordringene er både knyttet til hvordan Norge skal klare seg i en stadig mer globalisert verden samt hvordan vårt velferdssystem skal kunne hjelpe dem som har mest behov for bistand og gi folk et best mulig utgangspunkt til å klare seg selv. Men en slik debatt bør dreie seg om mer enn bare slagordene, slik jeg føler at de tre representantene fra Sosialliberalt forum legger seg på.

GLOBALISERINGEN GIR OSS

nye utfordringer. Norge er et land som i stor grad har bygget vår velferd på handel med andre land. I dag ser vi at vi ikke kan konkurrere på pris med land som for eksempel Kina. Da må vi sørge for at vi er konkurransedyktige på andre måter, først og fremst gjennom teknologi og kompetanse - nettopp for å sikre arbeidsplasser og vår fremtidige velferd. Da må vi ha en utdannings- og forskningssektor som bidrar til at vi har den kompetansen som etterspørres - derfor har Høyre lagt vekt på både forskning og forbedringer i utdanningssystemet. I tillegg må vi ha et skattenivå som ikke gir oss en ekstra konkurranseulempe og vi må ha en moderne og ubyråkratisk offentlig sektor - noe som også Høyre har et særskilt fokus på.

VI HAR ALTSÅ

formulert hva som er hovedutfordringene for Norge fremover. Svaret på hovedutfordringene er ikke bare knyttet til økonomiske spørsmål, men en politikk for at flere skal klare seg selv er en grunnleggende velferdspolitikk både for nordmenn både de av etnisk norsk avstamming og de som har foreldre eller bakgrunn fra andre land. Velferd dreier seg ikke først og fremst om de offentlige ordningene, men minst like mye om et samfunn hvor folk har jobbmuligheter og evne til å bestemme i sin egen livssituasjon, fordi velferden først og fremst skapes av hver og en av oss. Når Høyre nesten monomant de siste årene har vært opptatt av at 1 av 5 barn går ut av grunnskolen uten å kunne å lese og skrive er det fordi vi bør ta bedre vare på barns fremtidsmuligheter enn det vi gjør i dag. Fremtidsutsiktene for 20 prosent av barna er for dårlige i dag. Det mener vi det bør gjøres noe med - og det gjør Kristin Clemet.

BÅDE INNENFOR SKOLEN

og andre velferdstilbud er det godt dokumentert at det ikke bare er mer penger som er løsningen på fremtidens velferdsutfordringer, men først og fremst et mer helhetlig og individuelt tilpasset tilbud. Valgfrihet på flere områder i offentlig sektor gir den enkelte innbygger som har rett til hjelp fra det offentlige større makt i sin hverdag. Større kontroll over sin hverdag gir økt velferd til den enkelte. Vi ønsker mer valgfrihet ikke bare for ressurssterke som kan bruker penger til å velge andre løsninger, men også til alle de av oss som offentlig sektor har ansvaret for.

EN AV VÅRE STØRSTE

fremtidsutfordringer kommer til å være mangel på arbeidskraft, både i næringslivet og men også i omsorgsyrkene. Dette kan løses på tre måter: ved å redusere byråkrati og frigjøre hender til tjenesteproduksjon, ved å åpne for økt arbeidsinnvandring eller ved å gjøre at flere i arbeidsfør alder er i arbeid. Og vi er nødt til å gjøre litt av alle tre for å løse utfordringen fremover. Nettopp dette setter Høyre i fokus på gjennom de reformer vi gjennomfører nå i regjering men også gjennom utvikling av vår politikk for de neste årene.

Omstillingene i samferdselsektoren og forsvaret frigjør arbeidskraft til andre sektorer. Forhåpentligvis får vi til reformer i kommunestruktur og fylker som overfører både kommunalt og statlige byråkrati til tjenesteyting. I tillegg må vi systematisere integreringsarbeidet bedre, slik vi har startet på - slik at flere flyktninger og innvandrere kommer raskere i jobb. Trygdeetaten, Aetat og sosialtjenesten må omorganiseres slik at vi får bedre og mer helhetlig oppfølging av dem som er utenfor arbeidsmarkedet.

MEN SKAL VI

finne løsninger både for å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet vårt, samt sikre de offentlige velferdsordningene - må vi bryte den kostnadsspiralen Norge har vært inne i. Den bidrar til at mennesker som ikke er 100 % effektive sendes ut av arbeidslivet fordi arbeidsgiveren ikke kan bære lønns- og skattekostnadene ved å ha flere ansatte. Det er altså de svakeste som rammes først av denne utviklingen.

Fremtidens utfordringer handler om hvordan vi kan sørge for at hver og en av oss settes best mulig i stand til å forsørge oss selv. Og det handler om hvordan vi kan være konkurransedyktige i en globalisert verden - slik at vi kan opprettholde et høyt velferdsnivå også på lang sikt - og at alle kan få ta del i det. Høyres politikk dreier seg ikke om økonomi, den dreier seg om velferd og å ivareta vårt ansvar i dag for at også dagens unge kan ta del i et velferdssamfunn.

DA MÅ VI

løfte blikket og se på hvilke underliggende utfordringer som er der fremover og gjøre noen med dem i forkant - ikke bare forsøke å reparere i etterkant. Jeg ønsker velkommen en debatt om disse temaene - men den bør være på noe annet en slagordsnivået.