HUN MØTER HAM: Hanne Ørstavik har skrevet kjærlighetroman om en kvinne som trodde hun kjente seg selv. Helt til hun møter en ny mann med et stort og annerledes begjær. Foto Kristin Svorte/Dagbladet
HUN MØTER HAM: Hanne Ørstavik har skrevet kjærlighetroman om en kvinne som trodde hun kjente seg selv. Helt til hun møter en ny mann med et stort og annerledes begjær. Foto Kristin Svorte/DagbladetVis mer

Utforsker seksualitetens mangfold i ny roman

Hanne Ørstavik skriver bedre enn noen gang.

ANMELDELSE: Ruth ankommer Bordeaux, der hun skal ha en utstilling. Hun vil skape et møte mellom to ukjente mennesker i kunsthallen, og se hva som skjer.

Hun beveger seg rundt i Bordeaux og lar bilder og tanker strømme gjennom henne. I alt hun gjør er Johannes: Mannen Ruth har møtt som sier han elsker henne, men som ikke vil elske med henne.

Å elske er å komme i møte, men kan Ruth og Johannes møtes på alle plan? Kan Ruth akseptere det mørke i Johannes begjær, som nesten ikke er til å forstå?

Flere historier
Hanne Ørstavik avviser at hun skriver selvbiografiske romaner, men sier i forbindelse med årets bok at hun «bruker romanen til å utforske noen problemstillinger i livet mitt.»

Med tanke på at denne nye romanen handler om seksualitet, en dunkel sådan, melder uroen seg for at forfatteren skal inn i det private.

Ørstavik og historikerkjæresten Nils Rune Langelands spesielle artikkel om seksualitet i Aftenposten tidligere i år, medvirker til den.  Men om Ørstavik bruker egne erfaringer og forholdet til Langeland i romanen, føles det ikke klamt. Delvis fordi Ørstavik er en forfatter som har en intellektualisert tilnærming til følelser, og delvis fordi flere interessante skikkelser skrives inn.

Utforsker seksualitetens mangfold i ny roman

I tillegg til Ruth møter vi androgyne Abel. Vi kommer også på innsida av Abels datter Lily, og den unge mannen Ralf, som Lily møter. Slik utvides romanen til å handle om mer enn kjærlighetsmøter mellom voksne elskende.

Også forholdet mellom foreldre og barn, og mellom barn som vokser bort fra foreldrene, skildres ømt.

Mer utadvendt
Ørstavik skikkelser reflekterer rundt kunst, estetikk og emosjoner. Språket til karakterene skiller seg ikke vesentlig fra hverandre. Abel og Ruth tenker og snakker likt. Abel oppleves like mye som et aspekt av Ruth, som sin egen karakter.

Og som før dykker Ørstavik i sinnets og kroppens følelser og lengsler. Likevel oppleves romanen som mer utadvent enn tidligere. Mye fordi den handler om hvordan Ruth skal møte Johannes annerledeshet: At han heller vil oppsøke rus, fester og prostituerte for å få utløp for begjæret sitt, enn å holde rundt henne.

Ruth oppsøker arenaer der kjønn og sex har andre uttrykk. Hun har sex med en fremmed fra nudiststranda, hun oppsøker sexbutikk og strippebar. Alt for å oppleve hva det gjør med henne, og forstå hva Johannes trenger. Hun vil «se ham fra sitt eget sted.»

Etter dagene i Bordeaux erkjenner hun at kjærligheten krever at også Johannes må komme henne i møte. Bevegelsen må skje fra to kanter.

Godt
Ørstavik skriver bedre enn noen gang i romanen.

Hun pakker alle ting - følelser, lysets skiftninger, noen nattetimer - omhyggelig inn i ordene og gjør det vakkert og nytt.

Her er nydelige møter; mellom Abel og faren, mellom Lily og en gammel kvinne, mellom Ruth og et gulv i en kunsthall.

Med «Det finnes en stor åpen plass i Bordeux» har Ørstavik skrevet en reflektert og drivende roman om hva det koster å finne en åpen plass, i seg selv og i den andre, der forening og kjærlighet kan skje.