Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Utgir tegneserie om livet sitt

Biografien «Jeg, Arne Næss» er nesten ikke til å tro. Men hver eneste tegning er sann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jakter på bøker til fjellets bokhylle

- I ei vanlig bok ville det bare blitt skrevet masse som jeg var uenig i. I en tegneserie er ikke det noe problem, selv om framstillingen av mitt arbeid med den logiske empirismen er helt på vidda, sier Arne Næss (89). Tegner Tore Strand Olsen og tekstforfatter Ola A. Hegdal sitter i lokalene til Kagge Forlag og ler nervøst. Den gamle filosofiprofessoren og tindebestigeren har akkurat svart på spørsmålet om hvorfor i all verden hans biografi har kommet i tegneserieform. For har Arne Næss et forhold til tegneserier?

- Nei, men Knoll og Tott har betydd meget. Jeg likte Tott bedre enn Knoll, han var mer sympatisk.

Meningen med livet

27. januar fyller Arne Næss 90 år. I den anledning har altså Kagge Forlag nå gitt ut tegneserien «Jeg, Arne Næss». I samme anledning snakker den berømte professoren om alt fra Osama bin Laden, frigjøringen til livets mørke sider. Men først noen ord om de store spørsmålene.

- Har du funnet meningen med livet?

- Nei, men jeg finner mening i livet. Samtidig forventer jeg ikke at andre skal gjøre det samme. Det ville vært pretensiøst å be folk i dyp frustrasjon om å ta seg sammen og finne en mening i livet.

Arne Næss har som professor alltid hatt mest sans for disse store spørsmålene. Han mener at den analytiske filosofien har utviklet seg negativt fordi den har gitt opp å svare på spørsmålene knyttet til livet.

- Jeg skrev filosofi for husmødre og skoleungdom om alminnelige folks forhold til sannhet. Da lurte folk i universitetsmiljøet på hva det var som gikk av professor Næss, han var jo så lovende! Alle er kompetente til å spørre om hva som er meningen med livet. Vi står alle på like fot når det gjelder de store spørsmålene.

- Gjør det fortsatt vondt å tenke?

- Ja. Når jeg merker at jeg må ta opp gamle spørsmål på nytt, blir det liksom: - Ah! Skal jeg begynne å tenke om igjen? Vi må alle tenke om igjen etter 11. september. Det må vi gjøre for å komme videre. Dette med at det gjør vondt å tenke gjelder dyptgående vanskeligheter. Spørsmålet om jeg kunne handlet annerledes er vanskelig. Det volder meg mer ubehag det jeg burde gjort, men lot være, enn det jeg har gjort.

- Livets høydepunkt

90 år er lenge, og Arne Næss har opplevd mye. Likevel bruker han ikke lang tid på å svare på hva som er hans livs største opplevelse.

- Høydepunktet i mitt liv var da jeg som fireåring vasset ut til knærne i Sognefjorden. Jeg sto helt stille og merket småfisk og krabber under fotsålene. Det var eventyrlig å oppleve at disse skapningene var sammen med meg. Det var da jeg ble så voldsomt opptatt av levende vesener og mennesker.

- Hva synes du om det som skjer i verden i dag?

- Det er barnslig å prøve å finne bin laden. Det er uviktig å finne terrorister i forhold til å endre de forskjellige industrielle landene slik at vi oppdager hvordan deres handlinger nærmer seg terrorisme. For å få til det må vi tenke langsiktig. En 30-årsplan ville vært fint. Vi må forandre vår skolegang og våre universiteter for å få det til. Verhalten i 1936.

Gjorde inntrykk

Innledningsvis i tegneserien sitter Arne Næss og ser tilbake på sitt eget liv. I tankeboblen kommer det fram at livet hans også har vært vondt og kjedelig.

- Mine eldre brødre Erling og Ragnar forlot Norge, og min første og eneste venn Halvdan døde av tuberkulose. Dette har vært vonde opplevelser.

- Men kjedelig?

- Det var kjedelig på skolen. Jeg hørte jo ikke på det lærerne sa, og det er jo fryktelig kjedelig bare å sitte der uten å høre noe!

- Hvilken begivenhet har gjort sterkest inntrykk på deg?

- Frigjøringen i 1945 var enormt. Det var en fantastisk stemning, alle var gode venner. Jeg mislikte sterkt landssvikoppgjøret, men gjennom et seminar jeg kalte «Moralsk indignasjon under krig» fikk jeg satt meg inn i landssvikernes syn. Det endte med at jeg som hjemmefrontsmann kunne si nydelige ting om disse landssvikerne. Høsten 1945 var fryktelig viktig.

Hele Norges coronakart