IKKE FERIGGRANSKET: «Det er upassende og respektløst av bokens forfattere å frifinne PST før 22/7-kommisjonen har lagt alle kort på bordet», skriver artikkelforfatteren. Foto: Torbjørn Grønning
IKKE FERIGGRANSKET: «Det er upassende og respektløst av bokens forfattere å frifinne PST før 22/7-kommisjonen har lagt alle kort på bordet», skriver artikkelforfatteren. Foto: Torbjørn GrønningVis mer

Utidig terrorbok

Seks uker etter terroren er det for tidlig å konkludere rundt politiets og PSTs arbeid.

Einar Solvoll og Morten Malmø utga forrige uke, mindre enn seks uker etter hendelsene, den første dokumentarboken om 22/7-terroren, Tragedien som samlet Norge. Forfatterne forsøker langt på vei å gi endelige svar på spørsmål vedrørende PSTs og politiets innsats i forkant av, og under terrorangrepene, selv om hendelsesforløpet på ingen måte er ferdig gransket.

Solvoll og Malmø gir sitt bifall til PSTs sjef Janne Kristiansens utsagn om at «selv ikke Stasi i det gamle Øst-Tyskland ville funnet Breivik». Kristiansen beklaget denne uttalelsen 11. august. Dessuten kom hun 2. september med følgende innrømmelse: «Vi må være ydmyke for at vi kan ha gjort feil og at vi kan ha hatt feil prioriteringer». Forfatterne av denne boken burde også tatt høyde for potensielle feilvurderinger fra PST, uavhengig av tidspunktet den ble skrevet på.

I boken kommer det heller ikke frem at FN-prosjektet «Global Shield» førte til tollvesenets utarbeidelse av den mye omtalte listen, som ble videresendt til PST og inneholdt Breiviks navn. Global Shield ble opprettet utelukkende for å hindre potensielle bombemenn i å gjennomføre ugjerninger. Listen inneholdt dessuten kun 41 navn, og ikke flere tusen slik det gis inntrykk av i boken.

Disse opplysningene hadde sannsynligvis ikke kommet fram i lyset da den gikk i trykken. Forfatternes forsøk på å besvare spørsmål som forutsetter en knapt påbegynt gransking, bør likevel klandres. Mange pårørende og overlevende ofre venter på svar vedrørende PSTs og politiets innsats før og under terroren. Det er derfor upassende og respektløst av bokens forfattere å frifinne PST før 22/7-kommisjonen har lagt alle kort på bordet.

Jeg ønsker å presisere at min hensikt ikke er å kritisere PST. Min hovedagenda er derimot å oppfordre til varsomhet med å gi konklusjoner på spørsmål av enorm betydning, når en ikke har de nødvendige forutsetningene for engang å mene noe fornuftig. En oppfordring mange forleggere bør ta på alvor nå som det satses stort på dokumentarbøker om 22/7 i forlagsbransjen.

Solvoll og Malmø hevder dessuten den folkelige oppfatningen er «at Behring Breivik må være gal». Hvis den folkelige forståelsen av galskap forutsetter en psykotisk tilstand hvor evnen til rasjonalitet og planlegging forsvinner, så gir ikke forberedelsene av ugjerningene inntrykk av en gal mann. Ved å stemple Breivik som gal ignorerer man det mange av de overlevende ofrene fra Utøya forteller om hans iskalde og rasjonelle holdning.

Likevel er ikke boken uten verdi. De mange fargebildene er en god dokumentasjon på den verdigheten Norge besvarte terroren med, samt de enorme materielle skader som ble påført hovedstaten. Etniske nordmenns beklagelige reaksjoner mot individer med ikke-vestlig utseende, før det ble klart at det var en etnisk norsk mann som sto bak ugjerningene, er heller ikke glemt. Medias manglende varsomhet før gjerningsmannens identitet var kjent blir også satt under kritisk søkelys. Det bør også nevnes at de frivilliges innsats ved Utøya og Regjeringskvartalet blir hedret gjennom gripende utsagn og sterke historier.

Selv om det er noe godt i denne boken, så er den utgitt utidig tidlig fordi den inneholder spørsmål det ennå ikke er mulig å gi gode svar på. Mye grammatisk slurv og mange unødvendige gjentagelser gir også inntrykk av at dette har gått fort. Altfor fort!