Et eller annet sted i sine mange bøker sier den tyske demokrati-teoretikeren Jürgen Habermas noe sånt som dette: «En forutsetning for en {lsquo}herredømmefri' debatt og beslutningsprosess er at vi alle har innsyn i hva aktøren er ute etter.» Det er det litt for lett å være enig i: Debatten i forkant av regjeringsskiftet ville ha vært mer reell om vi visste om det var gasskraft eller regjeringsmakt Jens Stoltenberg var ute etter, eller om det var regjeringsskifte eller CO{-2} Bondevik helst ville unngå. Men dette kravet er selvfølgelig utopisk: Alle handlinger eller vedtak kan ha mange konsekvenser: «Målet» med konsesjonsloven for havbruk kan være markedstilpasning eller miljøhensyn, men likevel kan monopolgevinster for et privilegert laug være blant de viktigste konsekvensene av denne loven. Hvordan skulle vi kunne skaffe oss oversikt over slike konsekvenser, og finne ut hvilke som med noen rimelighet kan kalles «mål»? Hvilke konsekvenser er ønsket, planlagt eller forutsett - og av hvem? # Ingen politiker kan beskytte seg mot å bli tillagt motiver. Det billigste våpen i den politiske strid er å slenge ut slike beskyldninger: Du sier at ditt skatteforslag vil stimulere den økonomiske veksten. Men ditt egentlige motiv er å gjøre de rike rikere!
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger