Helgekommentaren fra Knut Nærum:

Utkantfolk, deres raseri er mitt raseri

En utstrakt hånd fra oss byfolk til våre venner i utkanten: Vi føler på deres raseri.

FLU HARTBERG
FLU HARTBERG Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I motsetning til mange nordmenn som bor sentralt på østlandet, har jeg besøkt utkanten. Gjennom en rekke norgesferier har jeg satt meg inn i forholdene. Hver gang vi har stanset for å kjøpe is, har jeg ikke bare fått med meg en Royal Skogsbær. Jeg har også fått med meg lokalbefolkningens bitterhet.

De som bor i utkanten føler på en følelse av at de føler seg urettferdig behandlet. I utgangspunktet var det ille nok å bo der. Det er langt til alt: Jobb, skole og de få institusjonene som fins. Jentene flytter ut for å studere, mens guttene henfaller til småbruk, alkoholisme og selvtukling. Befolkningen krymper og bygda kan ikke lenger stille et fullt fotballag. Du må kjøre i timevis for å sitte i fengsel, og kino kan du se langt etter.

I neste omgang blir kommunen din motvillig slått sammen med to andre, hvorav bare den ene følte på en lyst til å bli sammenslått. Det blir lengre til poliklinikken, og politiet er så langt unna at forbrytere må arrestere seg selv.

Det fantes tre formildende omstendigheter. Den ene var fri adgang til å skyte rovdyr uten å søke om tillatelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer